Tema for oppgaven er japansk sikkerhetspolitikk etter den andre verdenskrig. Problemstillingen er formulert som følger: Hva kan bidra til å forklare den høye graden av stabilitet i japansk sikkerhetspolitikk på 1980-tallet? 1980-tallet er valgt fordi vi i denne perioden finner store endringer i sentrale rammebetingelser for japansk sikkerhetspolitikk. Etter den andre verdenskrig utviklet Japan seg fra å være en militærmakt i økonomisk ruin til å bli en økonomisk supermakt. På samme tid hadde Japan gjort seg svært avhengig av USA for militær beskyttelse gjennom sikkerhetsavtalen U.S.-Japan Security Treaty fra 1951. Trusselbildet som japansk sikkerhetspolitikk var tuftet på var i ferd med å bli svekket gjennom oppmykningen av blokkstrukturen mellom USA og Sovjetunionen. Det ville være naturlig å anta at det som følge av disse utviklingstrekk ville finne sted en revurdering av den japanske sikkerhetspolitiske linjen. I første rekke forstås forventet endring som økt selvstendighet i japansk sikkerhetspolitikk overfor USA og en utvikling i retning av remilitarisering. Utgangspunktet for problemstillingen er at vi tross press om endring likevel finner en høy grad av kontinuitet i sikkerhetspolitikken på 1980-tallet. Hensikten med oppgaven er å identifisere og diskutere de mekanismer som bidro til stabilitet. Den teoretiske tilnærmingen for analysen er hentet fra Kjell Goldmanns bok Change and Stability in Foreign Policy (1988). Goldmann presenterer her en teoretisk skisse som er spesielt utviklet til å gi mulige forklaringer på stabilitet i en stats utenrikspolitikk. Goldmann fremsetter et begrepsskjema i form av en sjekkliste over en rekke mekanismer som virker stabiliserende i forhold til en gitt politikk, det han betegner som stabilisatorer i utenrikspolitikken. Jeg har valgt å diskutere mulige årsaker til stabilitet og strukturere den empiriske analysen etter en revidert utgave av Goldmanns sjekkliste. I analysen deles diskusjonene av stabilisatorene inn i to nivå av forklaringsfaktorer, eksterne og interne faktorer. Analysen viser at Japans økonomisk styrke eller strategiske endringer i internasjonale maktforhold ikke førte til tydelig endring av økt selvstendighet eller remilitarisering i japansk sikkerhetspolitikk. I særlig grad synes effekten av de stabiliserende mekanismene på det interne forklaringsnivået å være betydningsfulle. En sterk institusjonalisering av pasifismen i Japans politiske system bidro som en sentral forklaring på stabilitet. Oppgavens struktur : Kapittel 1: Introduksjon, problemstilling, oppgavens struktur og metode. Kapittel 2: Begrepsavklaring, teoretisk tilnærming og presentasjon av Kjell Goldmanns sjekkliste over stabiliserende mekanismer i utenrikspolitikk. Kapittel 3: Empirisk kapittel som gir en historisk fremstilling av sentrale trekk ved japansk sikkerhetspolitikk etter den andre verdenskrig. Her vil det også bli redegjort for nye rammebetingelser på 1980-tallet. Kapittel 4 og 5: Analysen og diskusjon av Goldmanns stabilisatorer på japansk sikkerhetspolitikk. Analysen har jeg valgt å dele inn i kapittelene (4)eksterne og (5)interne forklaringsfaktorer. Kapittel 6: Oppsummering og konklusjoner.