Consensual Coalitions? Coalition Formation in Norwegian Municipalities. Koalisjonsteori har i liten grad blitt benyttet til prediksjon og forklaring av koalisjonsdannelser i lokalpolitikken. Denne studien benytter «klassiske» koalisjonsteori (Riker og Axelrod) for å kartlegge og belyse dannelsen av «ordførerkoalisjoner», dvs. gruppen av partier som stemte for den kandidaten som ble valgt til ordfører etter kommunevalget i 1995. Deretter belyses «utvalgskoalisjoner», dvs. gruppen av partier som har ordfører, varaordfører og lederne i kommunenes hovedutvalg/faste komiteer, vha. de samme teoriene. For første gang benyttes data fra et stort antall kommuner, noe som muliggjør en bruk av kvantitative metoder som er statistisk holdbar. Data stammer over 300 av Norges 435 kommuner. I ca. 40% av disse kommunene er ordførerkoalisjonen «minimal», dvs. at den ikke inneholder partier som ikke er nødvendig for å sikre et flertall i kommunestyret. I 30% er ordførerkoalisjonen «minimalt forbundet», dvs. at den er både minimal og forbundet langs en politisk konfliktdimensjon, her høyre-venstre-aksen. I motsetning til på nasjonalt nivå observeres flere rent minimale koalisjoner enn minimalt vinnende, noe som kan indikere at aktørene er mindre opptatt av nasjonalt baserte politiske mål enn av rent maktbaserte koalisjoner. Det samme forholdet er tilfelle blant utvalgskoalisjonene, men prosentandelene er langt lavere. «Overtallige» koalisjoner, dvs. koalisjoner som inkluderer partier som ikke er nødvendige for å sikre et flertall eller for å gjøre koalisjonen forbundet, er et fenomen som er lite utforsket innen koalisjonsteori. Et flertall av de kommunale koalisjonene viser seg å være overtallige. Det antas at dette for en stor grad skyldes formannskapsmodellen og normen om konsensusbaserte beslutninger som antas å eksistere i kommunene. For å teste om andre forhold påvirker sannsynligheten for at overtallige koalisjoner vil dannes, analyseres ordførerkoalisjoner og utvalgskoalisjoner i en multivariat modell vha. Iogistisk regresjon. Overtallige koalisjoner antas å indikere et lavere konfliktnivå enn minimale/mindretallskoalisjoner. De observerte effektene er relativt beskjedne. Om ett parti har flertall i kommunestyret alene, øker sannsynligheten for at overtallige koalisjoner dannes, alt annet likt. Dette styrker antagelsen om konsensusorientering. Sannsynligheten øker også hvis en blokk av borgerlige partier kontrollerer flertallet, noe som kan indikere at den nasjonale blokkdelingen har en viss betydning også i lokalpolitikken. De andre uavhengige variablene gir mindre entydige resultater, men en svak tendens til økende konfliktnivå i mer «moderne» kommuner kan spores. Formannskapsmodellens ideal om konsensus synes å være fremherskende i koalisjonsdannelsen rundt valg til formelt viktige posisjoner i kommunepolitikken. Studien viser behovet for mer inngående undersøkelser om faktisk samarbeidende koalisjoner i kommunene.