Forklaringer på variasjoner i europeisk identitet - en komparativ analyse Tema for denne hovedoppgaven er europeisk identitet. Interessen for temaet ble vekket i løpet av 90-årenes ulike politiske begivenheter, spesielt utviklingen av en økonomisk og politisk union innen EU. Identitetsspørsmål blir ofte sentrale i tider med sosial og politisk endring. Derfor kan man hevde at hendelsene i 90-årene bærer i seg en mulighet til å forandre folks identiteter. Temaet europeisk identitet har også dukket opp de senere årene fordi det har blitt sett på som en parallell utvikling til dannelsen av Den europeiske union. Om følelsen av europeisk identitet blir utbredt blant EUs borgere får det europeiske prosjekt den interne og eksterne legitimiteten det trenger. Oppgavens problemstilling er å se på hva som bestemmer følelsen av europeisk identitet. Først vil jeg se på utbredelsen av europeisk identitet i Vest-Europa. Dernest ser jeg på de kryssnasjonale variasjonene, og legger frem hypoteser om mulige årsaker til disse forskjellene. Videre ser jeg på hva slags individer og sosiale grupper som har tendenser til å identifisere seg som europeere, m.a.o. ser på sosial struktur og verdier. Oppgavens datamateriale er fra Eurobarometer 37, d.v.s. undersøkelsen fra 1992. Utvalget består av de 12 daværende medlemmer med ca. 1000 respondenter fra hvert land, med unntak av Luxembourg med sine ca. 500 respondenter. I lys av EU-innbyggernes lave engasjement i fellesskapsanliggender og lave oppslutning om Europaparlamentsvalgene redegjorde jeg for EUs identitetsstrategi som har som mål å fremme en europeisk identitet. Denne inneholder bl.a. symbolbruk som flagg, hymne, en europeisk "nasjonaldag", og felles sportslige og kulturelle arrangementer. Oppgavens teoretiske del er vel så mye en begrepsavklaring som en teoretisk forståelse. Jeg redegjør for ulike teoretikeres syn på begrepet identitet, hvordan identiteter dannes og hvorfor, og om vi har behov for identiteter. Deretter ser jeg på begrepet nasjonal identitet med vekt på Anthony Smiths teori. På grunnlag av det drøfter jeg mulighetene for en felles europeisk identitet. I oppgavens empiriske analyse blir det lagt frem noen teoretisk forankrede hypoteser som blir testet mot det empiriske materialet, og det viser seg at de fleste hypotesene fikk støtte. Bybelte-hypotesen og nettonyter/yter-hypotesen kan bidra til å forstå de kryssnasjonale variasjonene. Analysen viser også at unge, høyinntekts-grupper, høyt utdannede og menn har høyere europeisk identitet enn eldre, lavinntekts-grupper, lavt utdannede og kvinner. Likeledes er det slik at postmaterialister og venstreorienterte folk har høyere europeisk identitet enn materialister og høyreorienterte folk. Det viser seg da at Ingleharts begrep om kognitiv mobilisering og teorien om "den stille revolusjon" i stor grad kan bidra til å forklare variasjonene m.h.t. europeisk identitet. Omfanget av en felles europeisk identitet blant EU-borgerne er lav, men analysen viser at det kan se ut til at den blir mer utbredt i fremtiden. Dette er også konsistent med annen litteratur om dette emnet.