KAN OVERNASJONALE ORGANISASJONER TJENE NASJONALISMENS INTERESSER? EN ANALYSE AV TILFELLET KATALONIA I FORHOLD TIL EU. Idenne oppgaven er katalansk nasjonalisme i fokus. Katalanske nasjonalister var blant de sterkeste forkjemperne for spansk medlemskap i EU og er fortsatt ivrige forkjempere for den pågående integrasjonsprosessen i Europa. Spørsmålet jeg har ønsket å belyse er hvorvidt katalanernes na.sjonalistiske ideologi er forenlig med det politiske veivalg som innebærer en situasjon der Katalonia er underlagt EU's institutisjoner. Spørsmålet har jeg forsøkt å besvare med en single-casestudie av aktuell politikk i Katalonia. Datainnsamlingen hal i all hovedsak foregått i Barcelona. Jeg har skaffet til veie empirisk mateliale gjennom intervju av seks personer som alle er aktive i katalansk samfunnsliv. l tillegg er andrehåndsmateriale av typen dokumenter, publiserte politiske taler og avisartikler benyttet. Dette er en fenomenologisk undersøkelse. Det vil si at ie.v har forsøkt å være teorimessig forutsetningsløs. Jeg forholder meg likevel til teorien for å vinne større forståelse for fenomenet nasjollalisme. Jeg forsøker derfor å sammenfatte teoretiske bidrag fra Erik J. Hobsbawm, Antholly D Smith og Ernest Gellner. I konklusjollskapitlet vurderer jeg i tillegg hvilket teoretisk bidrag som er mest fruktb ut i forhold til Katalonia. teorikapitlet presenteres en typologi over nasionalisme, basert på ulike ideologiske posisjoner som kan karakterisere nasjonalistiske bevegelser. Typologiens fire ideologiske posisjoner er romantisk na.sjonalisme, små-stats-nasjonalisme, nasjonalisme som venstrepolitisk virkemiddel og nasjollalisme som moderniserillg. Typlogien er ment som et analytisk redskap, for letter å kunne systematisere mine fortolkninger av den katalanske virkelighet. Jeg konkluderer med at tilfellet Katalonia er et eksempel på at overnasjonale organisasjol1er kan tjene nasjonalismens interesser. En innlemmelse i EU er for katalanske nasjonalister en bedre situasjon en den tradisjonelle situa.sjonen der de er underlagt en nasjonalstat. Det er vanskelig å gi en entydig beskrivelse av den ideologiske basis katalanske nasjonalister bygger sin politikk på. En kan likevel si at det er retorikk omkring Katalonias (lnnez ledeshet som i særlig grad benyttes argumentasjonen ovelfor Madrid. Katalanerne fremhever at de hbu en egen historie, et eget språk og en tradisjon med egne politiske institu.sjoner. Dette gjenspeiler en romantisk nasjonalistisk posisjon. Ønsket om autonomi for Katalonia begrunlles imidlertid også utfra et ideal der verden er oppdelt i små nasjonale enheter som er f1ie og uavhengige. I dette perspektivet er de europeiske nasjonalstatene fienden på grunn av den undertrykking av kulturelt mangfold de har representert. Denne typen argumentasjon bærer preg av små-stats-nasjonalisme. Mye tyder likevel på at økonomiske begrunnelser er de viktigste for den katalanske nasjonalismen. Katalanerne h u sett seg lei på at de må "betale for latskapen" i Spanias fattigere regioner. De ønsker derfor en økonomisk fristilling. Økonomiske begrunnelser vinner imidlertid vanskelig sympati i resten av Spania. Det kan forklare at katalanske na.sjonalister ser seg tjent med en innlemmelse i EU. Innenfor EU er det lettere å argumentere for at gode vilkår for Katalonias økonomi kbu1 komme hele Spania til gode. I EU vil dessuten flere enn Katalonia måtte gi økonomiske ovelf0ringer til Spanias fattigste regioner. Med andre ord er det sannsynligvis nasjonalisme som modernisering som best beskriver katalanernes nasjonalistiske posisjon. EU innebærer imidlertid ikke kullkasting av den romantiske idelogiske posisjonen og små-statsnasjonalistiske argumenter. Katalanerne legger stor vekt på at i det nye Europa er det pluralisme og kulturell sameksistens som er rådende idealer, og vil derfor innebære en bedre situasjon for Katalonia enn det som har vært tilfellet med den tradisjonelle nasionalstaten som suveren maktutøver. Katalanerne legger vekt på at den regionale dimensjon vil utvikles videre giennom Regionkomiteen som kan sies å være en konsekvens av ønsket om å la subsidiaritet være et bærende prinsipp i EU. Dette vil kunne skape bedre vilkår for små nasjonale enheter som Katalonia. Smith mener nasional identitet som reael har en etnisk base. Det er vanskelig å bestride denne oppfatningen med utgangspunkt i tilfellet Katalonia. Det er imidlertid viktig å bemerke at i Katalonia forsøker den nasjonalistiske elite å skape et voluntaristisk nasionsbegrep som gjør at alle som bor i Katalonia og ønsker å være katalanere kan bli katalanere. Denne voluntarismen må sees i sammenheng med at Katalonia har et stort antall innvalldrere. I stor grad vinner da ogsa den nasjonalistiske bevegelsen oppslutning fra innvandrermiljø fordi den nasjonale identitet knyttes til nyervervet moden1itet heller enn til historiske minner. Det vil si at man kan ugumentere for at det er mulig å skape et nasjonalt fellesskap uten en felles etnisk base. Jeg konkluderer videre med at både Gellners og Hobsbawms teoretiske tilnærminger er fruktbue i forhold til Katalonia, men at deres spådommer om at nasiollalismen vil miste sin styrke ikke har gyldighet så langt i tilfellet Katalonia.