Den dominerende velferdsforskningens fraværende fokus på velferdsstatene i de tidligere kommunistiske landene i Sentral-og Øst-Europa var utgangspunktet for denne masteroppgaven. Siden den vestlige velferdsforskningen ikke har utviklet modeller som inkluderer den post-kommunistiske velferdsstaten, og det i liten grad har blitt foretatt noen forsøk på å foreta en systematisk beskrivelse av den post-kommunistiske sosialpolitikken ved hjelp av den dominerende velferdsteorien, representerer den post-kommunistiske velferdsstaten et forsømt fagfelt både innenfor den tradisjonelle velferdsforskningen og transisjonsteorien. Den fraværende forskningen på dette området inspirerte til denne masteroppgaven som representerer et bidrag til en bedre forståelse av den polske post-kommunistiske velferdsstaten. Denne masteroppgaven har søkt å besvare problemstillingen "Polen-hva slags velferdsstat?" gjennom en systematisk og komperativ beskrivelse av den polske velferdsstaten under og etter kommunismen med utgangspunkt i Esping-Andersens tre velferdsmodeller. Siden jeg ønsket å sammenlikne den polske velferdsstaten under og etter kommunismen foretok jeg en inndeling i tre perioder på basis av reformer som den polske velferdsstaten har gjennomgått. Perioden under kommunismen ble begrenset til 1980-89, deretter følger perioden 1990-98 som er en overgangsperiode hvor noen få reformer gjennonføres, og tilsist kommer perioden 1999-som innledes med implementeringen av den omfattende pensjonsreformen. Klassifiseringen av den polske velferdsstaten ble foretatt gjennom Esping-Andersens velferdstypologi hvor konseptet velferdsregime refererer til hvordan velferdsproduksjonen fordeles mellom stat, marked og familie. Vurderingen ble foretatt med utgangspunkt i tre dimensjoner som refererer til hvorvidt velferdstjenestene frigjører fra klasseposisjon (stratifiserings-dimensjonen), markedet (decommodifications-dimensjonen) og familien (familialisme-dimensjonen). For hver dimensjon utledet jeg endringshypoteser som ble testet mot empirien for de tre periodene: H1: Decommodifications-dimensjonen plasserer Polen innenfor det sosialdemokratiske velferdsregimet under kommunismen, men det liberale velferdsregimet etter kommunismen. H2: Stratifiserings-dimensjonen plasserer Polen innenfor det sosialdemokratiske velferdsregimet under kommunismen, men det liberale velferdsregimet etter kommunismen. H3: Familialisme-dimensjonen plasserer Polen innenfor det sosialdemokratiske velferdsregimet under kommunismen, men innnenfor det konservative velferdsregimet etter kommunismen. Funnene fra analysen viste at på tross av at Esping-Andersens velferdsmodeller er utviklet med utgangspunkt i kapitalistiske velferdsstater er det fruktbart å benytte disse modellene for å beskrive både den kommunistiske og den post-kommunistiske velferdsstaten. Mens analysen bekreftet forventningene til den kommunistiske perioden og perioden 1999-, fremstod transisjonsperioden som en overgangsperiode hvis særstilling i forhold til de to andre periodene gjorde det lite meningsfylt å plassere denne perioden sammen med perioden 1999- under klassifikasjonen "etter kommunismen".