Siktemålet med denne oppgaven er å finne fram til faktorer som bidrar til en bærekraftig utvikling. Dette gjøres ved å se nærmere på drivkreftene i LA21- arbeidet slik de uttrykkes i de to case- kommunene Lier og Ål. Begge kommunene er deltakere i Stiftelsen Idébankens foregangskommuneprosjekt og dataene er samlet inn gjennom intervjuer med setrale aktører i prosessen og gjennom dokumentstudier. Fordi undersøklsen inngår som en del av norsk institutt for by- og regionforsknins (NIBR) LA21- prosjekt har jeg i tillegg til egne data hatt tilgang til en survey med 100 kommuner som har erklært at de vil satse på LA21 og til tre andre case- studier. Det er derfor gode muligheter til å analysere undersøklsens generaliseringspotensial. Lier og Åls LA21- arbeid analyseres ved hjelp av et rasjonalistisk og et historisk- institusjonelt perspektiv. I tillegg analyseres "møtet" mellom formelementet LA21 og kommuneorganisasjonen med utgangspunkt i tre hypoteser: en dekopling av LA21 og kommunens kjerneaktiviteter, en tilpasning av LA21 til kommunens øvrige arbeid eller en nyorientering av arbeidet, LA21 får dermed innflytelse på kommunens øvrige arbeid. På bakgrunn av disse teoretiske forutsetningene og de to nevnte kommuners LA21- innsats identifiseres fire drivkrefter: 1. Å ha "LA21- kompetanse" 2. Å ha høye intensjoner 3. Å benytte medvirkningsinstrumentet 4. Å være i en presset situasjon der LA21 blir en form for "overlevelsesstrategi". I møtet med de andre "NIBR- casene" blir drivkrefter som kompetanse og drivkrefter som overlevelsesstrategi styrket, mens høye intensjoner ikke fant støtte i de tre andre casene. For medvirkningsinstrumentet sin del ble viktigheten av å ha et langsiktig perspektiv understreket.