Denne oppgaven har som tema samordningsansvar lagt til direktoratsnivå. Oppgavens hensikt er å forklare og analysere hva som skjer når direktorater blir ilagt samordningsansvar i en forvaltning som preges av vertikal hierarkisk styring, men der visse saksfelt gjør det nødvendig å fremskaffe en helhetlig oversikt over de enkelte sektorer. Samfunnssikkerhet og beredskap er et slikt felt. Oppgaven tar for seg hvordan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har fått delegert samordningsansvar på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet gjennom kgl.res av 24.6.2005. Gjennom en casestudie bestående av dokumentanalyse og intervjuer med nøkkelinformanter, undersøkes det hvordan direktoratet påvirkes av sine organisatoriske omgivelser, og videre hvilket faktisk handlingsrom direktoratet har innenfor dette ansvaret. Som teoretisk grunnlag er det benyttet to perspektiver, henholdsvis et organisasjonsperspektiv og et institusjonelt perspektiv. Det vises hvordan den forvaltningsstrukturen legger begrensninger for tverrsektoriell samordning. Disse begrensningene synes å forsterkes gjennom den eksisterende organiseringen og spesifikke prinsipper innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Begrensningene har bidratt til at direktoratet i stor grad har tatt i bruk sekundærstrukturer basert på kollegiale organer for å overkomme disse utfordringene. Direktoratets innsats for utvikling og ivaretakelse av nettverk og uformelle arenaer utgjør en stor del av fundamentet som samarbeidet med andre etater og myndigheter er bygget på. De er således viktige betingelser for ivaretakelse av samordningsansvaret.