Hensikt: Hensikten med dette masterprosjektet var å kartlegge uoverensstemmelser mellom pasientens faktiske bruk av legemidler før innleggelse og intensivavdelingens legemiddelkurve, samt å identifisere, klassifisere og kartlegge legemiddelrelaterte problem (LRP) ved hjelp av et standardisert verktøy, modifisert for bruk i akuttmedisinske avdelinger, basert på IMM-modellen. Metode: Integrated Medicines Management (IMM) modellen ble benyttet som verktøy i prosjektet både ved legemiddelavstemming (eng. ”medication reconcilation”) og legemiddelgjennomganger (eng. ”mediaction review”) på intensiv- og postoperative pasienter innlagt ved Akuttmedisinsk avdeling, Intensiv, Sykehuset Levanger. Identifiserte uoverensstemmelser og LRP ble klassifisert og respons på farmasøytisk intervensjon ble registrert. Resultat: Totalt ble 23 intensivpasienter og 14 postoperative pasienter inkludert. Hos 81 % av pasientene ble det avdekket uoverensstemmelser på legemiddelkurven i forhold til hva de faktisk brukte ved innkomst. Antallet uoverensstemmelser var noe høyere i den postoperative gruppen enn intensivpasientgruppen, henholdsvis 3,1 og 2,8 uoverensstemmelser per pasient. Det ble gjennomført totalt 108 legemiddelgjennomganger med en spredning på 1-25 legemiddelgjennomganger per pasient avhengig av liggetid. Det ble totalt identifisert 107 LRP hos 67 % av pasientene. Av disse var 29 % knyttet til ikke-optimal dosering mens 17 % var knyttet til ikke-optimal behandlet/ubehandlet indikasjon. I alt 73 % av innspillene ble tatt til følge av lege og forordninger endret. Konklusjon Et stort omfang av uoverensstemmelser på legemiddelkurve og LRP ble identifisert ved intensivavdelingen ved Sykehuset Levanger. Klinisk farmasøyt hadde stor gjennomslagskraft ved at en stor andel av innspillene ble tatt til følge. Dette masterprosjektet støtter derfor at integrering av farmasøyt i det tverrfaglig teamet på intensivavdelinger kan bidra til å kvalitetssikre både akutt- og profylaktisk legemiddelbehandling hos denne kritisk syke pasientgruppen.