130 rognkjeks ble fanget med garn utenfor Tromøy ved Arendal i perioden 10. mars – 24. april 2003 og transportert til Forskningsstasjon Flødevigen hvor eksperimentene ble utført (Fig. 2). Caligus elongatus med eggstrenger ble plukket av fisken. Eggsekkene ble skilt fra lusa og overført til klekking i glasstativ med lufttilførsel (Fig. 3, 4 og 5). De nyklekkete nauplius I larvene ble daglig overført til en sylindrisk utviklingsbeholder, som var festet til innsiden av et større kar (Fig. 6). Fire dager etter overføringen var det klekket så mange copepoditter at forsøkene kunne settes i gang. Vannet som ble pumpet opp fra 75 m, ble filtrert gjennom to filtre med 25 µm maskevidde, hadde en saltholdighet på 34‰ og temperatur omkring 10˚C. Temperaturen i fiskekar (6 – 9.5˚C), klekkekjegle (9,4 – 11,0˚C) og copepodittkar (6,2 – 12,1˚C) fremgår av Tabell 1. Det ble tilsammen tatt ut 330 copepoditter som ble fordelt i grupper på 30 individer og overført til de aktuelle saltholdighetene (10‰,15‰, 20‰ og 25‰). Hvert forsøk hadde tre paralleller. I de første timene etter forsøkstart kontrollerte jeg nærmest kontinuerlig copepodittenes tilstand, og registrerte antall døde (se Tabell 2). Videre utover i prosessen, når dødeligheten avtok, gikk det lenger tid mellom hver kontroll. Copepodittenes tilstand gjennom forsøkene og registrering av antall døde ved forskjellige saltholdigheter er fremstilt i tabeller (3 – 12) og figurer (8 – 20). Copepoditter som ble overført til 10‰ S døde umiddelbart. Dyrene i 15‰ S klarte seg betydelig bedre selv om bare halvparten overlever de første 4 – 8 timene og alle døde etter 6 døgn (144 timer)(Fig 11). Overlevelsen var bedre i 20‰ S hvor halvparten var i live etter 84 timer (3,5 døgn) og hvor 2 copepoditter fortsatt var levende da forsøket ble avsluttet etter 29 døgn (696 timer)(Fig 15). Copepodittene greide seg best i den høyeste saltholdigheten. Halvparten levde i 25 døgn (600 timer) og ved forsøkslutt etter 31 døgn (722 timer)(Fig 19) var det fortsatt gjennomsnittlig 6 copepoditter igjen i de tre parallellene. Det fremgår av figur 11, 15 og 19 at forsøkene har hatt det samme forløp innen hver saltholdighet, og at det for øvrig er liten variasjon mellom delforsøkene innenfor hver saltholdighet Skotteluscopepodittene var ved 15‰ S og 20‰ S mindre aktive enn i 25‰ S, aktiviteten økte altså med økende saltholdighet. Resultatene er sammenliknet med andres, hovedsakelig for lakselus. Resultatene viser at skotteluscopepoditter levde betydelig lengre enn lakseluscopepoditter i saltholdigheter høyere og lik 15‰., og at skotteluscopepoditter i 25‰ S lever i mer enn en måned.