Denne masteroppgaven undersøker hva som kjennetegner utforskende undervisning i samfunnsfag. Å arbeide utforskende forutsetter og åpner opp for at elevene skal være aktive i prosessen med å innhente og konstruere ny kunnskap. Gjennom en elevaktiv tilnærming til fagstoffet, kan elevene få anledning til å undersøke spørsmål som de opplever som meningsfulle. Samfunnsfaget i skolen har et særlig ansvar for å formidle faginnhold som er i stadig forandring (Kunnskapsdepartementet, 2019). Denne masteroppgaven er skrevet på sekundærdata fra EDUCATE-prosjektet. Med utgangspunkt i lærerintervjuer og videodata, har vi undersøkt følgende problemstilling: Hva kjennetegner utforskende undervisning i samfunnsfag? For å svare på problemstillingen, har vi formulert to forskningsspørsmål, henholdsvis ett som tar utgangspunkt i lærerintervjuene, og ett som tar utgangspunkt i det observerte materialet gjennom videodata. 1) Hvordan forstår et utvalg samfunnsfagslærere utforskende undervisning? 2) Hvordan kan utforskende undervisning se ut i klasserommet? Oppgaven tar utgangspunkt i sentrale kjennetegn på utforskende undervisning, og sentralt i vårt teoretiske rammeverk er blant annet støttestrukturer, elevens selvstendige arbeid, spørsmål og kilder (Grant et al., 2017; Selwyn, 2014). Videre ser vi danning i lys av utforskende undervisning, og benytter teoretiske bidrag fra (Klafki, 2001). I analysene av video- og intervjumateriale fant vi at kilder, støttestrukturer og elevaktivitet er sentrale kjennetegn på utforskende undervisning. På lik linje med at utforsking er en prosess, er også kildearbeidet en prosess, og elevene har behov for ulik type støtte underveis i arbeidet. Elevaktivitet er en forutsetning for den utforskende aktiviteten, men for at elevene skal kunne jobbe fritt og selvstendig er lærerens støtte sentralt. Videre kan utforskende undervisning se ulikt ut. Det kan for eksempel foregå over tid ved at elevene får jobbe selvstendig med en oppgave, eller i kortere sekvenser med større grad av lærerstyring.