Kritisk tenkning ble satt på skolens dagsorden i 2020. I den nye læreplanen, LK20, er kritisk tenkning et viktig element. Det er en egen verdi i opplæringens verdigrunnlag og det er også ansett som en viktig kompetanse som elevene skal lære seg. I tiden dette skjer, virker det som verden får et større behov for kritisk tenkning. Det var motivasjonen min for å skrive denne oppgaven. Jeg ønsket å finne ut av hvordan lærere forsto og tilrettela for dette, og om fagfornyelsen hadde forandret lærernes undervisning med tanke på kritisk tenkning. For å finne ut av dette, har jeg gjennomført fire dybdeintervjuer med samfunnsfaglærere i videregående skole. I litteraturen forstås kritisk tenkning som ulike kognitive ferdigheter som virker sammen. Det understrekes at kritisk tenkning i samfunnsfagene ikke må bli en abstrakt måte å tenke på, men heller at på at elever må tenke på noe, et gitt innhold. Samfunnskunnskapsfaget, et fag som ofte handler om samtiden, er derfor et sentralt fag for å utvikle elevenes kritiske tenkning. Lærerne som har blitt intervjuet i denne oppgaven forstår kritisk tenkning som en sammensatt kompetanse. Det er likevel lettere å definere hva kritisk tenkning ikke er, enn hva det er, men de er tydelige på at kritisk tenkning er mer enn bare det å være kritisk, enn bare det å innta en kritisk posisjon. Jeg fant at lærerne bruker kritisk tenking aktivt i sin undervisning, og er veldig opptatt av å bruke metoder som stimulerer til kritisk tenkning, og literacy og perspektivtaking spiller en stor rolle i dette. De mener at kritisk tenkning har en viktig rolle i både samfunnsfagene og i samfunnet. Selv om kritisk tenkning er viet stor plass i læreplanens overordna del, så nevnes det i kortere trekk i samfunnskunnskapsfagets læreplan. På bakgrunn av intervjuene og litteraturen, konkluderer jeg med at det er et behov for å tydeliggjøre hva kritisk tenkning i samfunnskunnskap skal er og skal være, og at det kan bidra til å styrke fagets fagspesifikke literacy.