Med implementeringen av LK20 har det blitt innført nye kompetansebaserte læreplaner. Dette innebærer at elevene skal kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. En av de viktigste ferdighetene elevene i de ulike samfunnsfagene skal tilegne seg, er det å drøfte, en ferdighet som har fått stor plass i de ulike samfunnsfaglige kompetansemålene. Dette er en viktig ferdighet elevene skal ta med seg når de etter endt skolegang inntar arbeidslivet eller deltar på ulike politiske arenaer. Å drøfte er en kompleks ferdighet som stiller krav til elevenes evne til å fremlegge for- og motargumenter, tenke kritisk og benytte høyere ordens tenkning for å løse komplekse samfunnsfaglige problemstillinger. I denne studien ønsket jeg å undersøke et utvalg elevers forståelse av ferdigheten å drøfte, samt se hvilke kjennetegn til drøfting de benytter når de gjennomfører en skriftlig vurdering. Jeg formulerte derfor følgende problemstilling: Hva er elevenes forståelse av ferdigheten “å drøfte”, og hvordan drøfter de i praksis? For å besvare denne problemstillingen formulerte jeg to forskningsspørsmål (I) Hva er forståelsen til et utvalg elever av det å drøfte noe? Og (II) hvilke kjennetegn på drøfting viser et utvalg elever når de besvarer en skriftlig prøve i sosiologi og sosialantroplogi? For å besvare forskningsspørsmål (I) gjennomførte jeg fokus-gruppeintervjuer med ni elever der jeg kartla elevenes forståelse. Deretter gjorde jeg en tekstanalyse av fem elevbesvarelser der de ble bedt om å drøfte en problemstilling for å besvare forskningsspørsmål (II). Studien viser at flere elever har en god forståelse for prosedurale ferdighetsbegreper, men at de har utfordringer med å skille disse fra hverandre, og ferdigheten «å drøfte» er noe de bruker synonymt med andre prosedurale ferdigheter som å argumentere, å redegjøre og å diskutere. Videre finner studien at elevene i stor grad benytter kritisk tenkning og høyere ordens tenkning når de skal drøfte rundt en problemstilling i praksis, og at elevene i stor grad pendler mellom ulike samfunnsvitenskapelige teorier i sine besvarelser.