Holdningsundervisning skjer implisitt i alle fag, gjennom undervisning, arbeidsmetoder, og hvordan lærere og elever behandler hverandre. Hvordan lærere forholder seg til egne holdninger kan være betydningsfullt, da lærere er viktige forbilder for mange elever. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan erfarer og forstår ungdomsskolelærere egne holdningers innvirkning på samfunnsfagundervisningen? For å svare på problemstillingen, har jeg gjennomført syv individuelle kvalitative semistrukturerte intervju, med lærere fra fire ulike ungdomsskoler i en by på Østlandet. Gjennom en abduktiv tematisk analyse av empirien, kom jeg frem til disse fire overordnede temaene: 1) politisk ståsted og politiske holdninger, 2) dannelsesmandat og nøytralitet, 3) identitet og roller, og 4) elevsammensetning og kontekst. Funnene fra intervjuene viser at samfunnsfagslærerne er seg bevisste egne holdninger på ulike måter. Mens alle de syv lærerne var klare på at de ikke ønsket å påvirke elevenes partipolitiske holdninger, var samtlige av lærerne tydelige på at de ønsket å påvirke elevenes holdninger når det kom til temaer som tydelig kan knyttes til skolens dannelsesmandat. Dette illustrerer hvordan lærerne i deler av samfunnsfagundervisningen ønsker å bidra til en selvstendiggjøring, mens de i andre deler av undervisningen søker å sosialisere elevene, med en mer styrende undervisning. Det var likevel et spenn i hvordan lærerne forholdt seg til egne holdninger i samfunnsfagundervisningen innenfor begge disse overordnede temaene. Videre fant jeg at representasjonene lærerne opplevde at elevene tilskrev dem, påvirket hvordan de valgte å forholde seg til egne holdninger i samfunnsfagundervisningen. For noen i retning av bevisst tilbakeholdenhet, og for andre i retning av å bevisst være åpne om egne holdninger, for å kompensere og nyansere. Jeg fant også at elevsammensetning og kontekst var relevant når samfunnsfaglærerne vurderte om de ønsket å være åpne om egne holdninger eller ikke. Jeg ønsker med denne oppgaven å bidra til forskning på betydningen av hvem læreren som underviser er, noe som etterlyses av Cassar, Oosterheert og Meijer (2021). Funnene i studien tyder på at lærerens holdninger har en betydelig innvirkning på visse deler av samfunnsfagundervisningen.