Forholdet mellom politikk og administrasjon har lenge blitt forsket på. Dette forholdet er interessant fordi det er gjenstand for et betydningsfullt dilemma. Den første siden av dilemmaet er knyttet til demokrati. Dersom administrasjonen har for mye makt, svekker dette demokratiet fordi administrasjonen ikke er demokratisk valgt. Den andre siden av dilemmaet handler om god styring. For å sikre god styring må politikken være kunnskapsbasert, og det er da nødvendig med en innflytelsesrik faglig uavhengig administrasjon. Den eksisterende forskningen på forholdet mellom politikk og administrasjon er hovedsakelig delt i to. Den første delen ser på forholdet som fullstendig adskilt uten påvirkning mellom aktørene, et slikt forhold kalles et dikotomt forhold. Den andre delen ser på dette forholdet som overlappende med gjensidig påvirkning mellom politikk og administrasjon, dette kalles et komplementært forhold. Dikotomimodellen har i mange forskningsmiljøer blitt avfeid og kritisert for å kun være et ideal som ikke reflekterer hvordan virkeligheten faktisk ser ut. Første problemstilling for oppgaven baseres på denne bakgrunnen og søker å teste komplementaritetsteorien. Denne testen skjer som en casestudie av Kragerø kommune. Det blir gjennomført både kvalitativ innholdsanalyse og intervjuer for å sikre en tilstrekkelig konklusjon på begge problemstillingene. I min innsamlede empiri finnes ikke støtte for den etablerte komplementaritetsteorien, men heller støtte for dikotomiteorien. Andre problemstilling søker å finne forklaringer på konklusjonen i første problemstilling. Konklusjonen på denne problemstillingen er at det er svake normer i kommunen, kombinert med ledelsens syn på organisasjonene som instrument som kan forklare at komplementaritetsteorien ikke får støtte.