Temaet for dette forskningsprosjektet er hvordan digital teknologi har påvirket partnervold i Norge. Forskningsspørsmålene til oppgaven vil derav være flere, der oppgaven vil undersøke hvordan digital vold kan forstås som en forlengelse av partnervolden i Norge; hvordan de rela-sjonelle faktorene blir påvirket av digitaliseringen; og hvordan man kan forstå digital vold som en del av voldsbegrepet. Digital vold som begrep og voldskategori er relativt nytt, og for å kun-ne undersøke hva som inngår i denne kategorien vil oppgaven først og fremst bidra med å forstå hvordan partnervold har et digitalt aspekt ved seg i utøvelsen og opplevelsen av den. Da sam-funnet i stor grad har blitt digitalisert, der digital teknologi er en essensiell del av hverdagen, søker denne oppgaven etter å forstå hvordan denne digitaliseringen har påvirket relasjonen og de mellommenneskelige handlingene innenfor en voldelig relasjon. Da forskningsspørsmålene fanger mange aspekter, har vi også hatt behov for å ha et mangfoldig teorigrunnlag som samlet sett vil hjelpe oss med å få en forståelse av det digitale aspektet ved partnervold. Oppgaven vil hovedsakelig benytte teoriene og perspektivene 1) digital kriminologi og kulturell kriminologi, 2) online desinhibering, nøytraliseringsteknikker og sosial kontroll; og 3) kjønnsperspektiver. Innenfor rammene satt av digital kriminologi forstås digital vold som en konsekvens av den digitale kulturen, hvor digital kommunikasjon har blitt internalisert i sosial samhandling, men også hvordan digital teknologis utforming bidrar i å tilrettelegge for slik rela-sjonell voldsutøvelse. Da vi også ønsker å undersøke hvordan digital teknologi påvirker relasjo-nelle faktorer i den voldelige relasjonen, er det også ansett formålstjenlig å anvende online des-inhibering, nøytraliseringsteknikker og sosial kontroll, som på ulike måter tar for seg atferd og kontroll. Videre bidrar kjønnsperspektiver i å forstå det digitale aspektet som en konsekvens av kjønnede handlinger, og de strukturelle rammene rundt aktørene i den voldelige relasjonen. Dis-se innfallsvinklingene kan både gi bedre innsikt og forståelse rundt oppgavens tematikk, samt bidra i å nå oppgavens mål om å undersøke, samt forstå, hvordan digital teknologi blir brukt for å utføre skadelige mellommenneskelige handlinger i voksne parforhold i en norsk kontekst, og få en bedre forståelse av digital vold som begrep. For å undersøke tematikken, har vi benyttet oss av en kvalitativ tilnærming. Gjennom studien har vi gjennomført dybdeintervjuer av til sammen tjue informanter fra ulike krisesentre, politi-distrikt og råd, hjelpe- og veiledningstjenester, som med ulike innfallsvinklinger har belyst hvordan digitale hjelpemidler blir brukt til å utøve vold mot romantisk partner, men også hvor-dan partnervold som fenomen utfolder seg i Norge. Videre har denne empirien blitt analysert gjennom en tematisk analyse for å få en rik, detaljert og kompleks analyse i henhold til oppga-vens forskningsspørsmål. Funnene tyder på at digitaliseringen på mange måter har påvirket utøvelsen av partnervold, samt voldsvelde for den utsatte som lever i en voldelig relasjon. Digital teknologi har i hovedtrekk påvirket partnervolden gjennom tilgjengeligheten som følger av digital teknologi, digital tekno-logis voldelige potensial og ringvirkningene av digitaliseringen. Funnene indikerer at digitalise-ringen har bidratt til økt tilgjengelighet som også øker utsattheten for vold og kontrolltaktikker, samt et krav om tilgjengelighet. Samtidig som den utsatte er mer tilgjengelig for å motta vold- og kontrolltaktikker, indikerer funnene at digital teknologi er utformet på en måte som tilrettelegger for dette. Smarttelefoner, applikasjoner og annen digital teknologi blir på mange måter anvendt av voldsutøver i utøvelsen av partnervold, hovedsakelig ved å overvåke og på andre måter kont-rollere den utsatte. Funnene tyder også på at digitaliseringen har bidratt til forskjellige ringvirk-ninger både for den utsatte og hjelpeapparatet, der digitaliseringen kan påvirke voldsutøvelsen og tidslinjen i den voldelige relasjonen, men også arbeidshverdagen til informantene. Samlet sett, viser studien at digital teknologi på mange måter har intensivert og forsterket volds-velde for den utsatte. Den digitaliserte volden innenfor rammene av partnervold er komplekst, og utspiller seg gjennom de tradisjonelle voldsformene. Denne studien gir dermed først og fremst et bidrag i form av å undersøke hvordan digitale hjelpe- og kommunikasjonsmidler blir brukt i å utøve vold i voksne intime relasjoner, samt forståelser rundt dette, i tillegg til å under-søke et lite utforsket felt i en norsk kontekst.