I 2017 introduserte den norske regjeringen en ny kompetanseutviklingsmodell for den norske skolen. Ordningen ble beskrevet i Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Ett av hovedpilarene i denne modellen er den desentraliserte kompetanseutviklingen. Desentralisert ordning for kompetanseutvikling (DEKOMP) i skolen er regjeringens aktuelle satsing på kompetanseheving for grunnskolelærere. Satsingen er til for å stimulere og styrke langsiktig samarbeid mellom skoler, skoleeiere og utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning og videreutdanning for ansatte i skolen. Denne masteroppgaven har til hensikt å fremstille et forskningsarbeid om hvordan DEKOMP som et statlig utviklingsprosjekt blir formet ved hjelp av internasjonal, nasjonal og lokal ekspertise. Ett viktig bidrag med denne masteroppgaven er å drøfte om og i så fall hvordan internasjonal ekspertise i utdanning har betydning for implementering av reformen for den desentraliserte ordningen via nasjonale og lokale aktører. Denne masteroppgaven har satt for seg følgende problemstilling: «Hvordan formes desentralisert kompetanseutvikling gjennom styringsformer og bruk av ekspertise?» Masteroppgaven adresserer også spørsmål som omhandler hvordan ekspertisen har hatt innflytelse på politikken og utforming av reformer og ordninger gjennom måten ekspertisen brukes på; På hvilken måte formes utdanningspolitikken med bakgrunn i ekspertise? Hvordan anvender nasjonale myndigheter ekspertise i styringen av desentralisert kompetanseutvikling? Hvordan involveres aktører i reformarbeidet med desentralisert kompetanseutvikling? Oppgaven legger til rette for en kvalitativ tilnærming med innholdsanalyse av policy dokumenter som hovedstrategi. Funnene viser at ekspertise og styringsformer er sentrale faktorer i satsingen med DEKOMP.