Rapporten belyser praksisfeltets tolking og oppfattelse av yrkesrelevant utdannelse. Praksisfeltet består av yrkesfaglærere innen Vg1 Design og Håndverk, Restaurant og Matfag, Vg2 frisør-, kokk- og servitørfag, samt faglig ledere, prøvenemder, faglærte og svenner innen frisør- og kokkfag. Rapporten tar for seg hvordan disse aktørene ser helhet, kvalitet, sammenheng og relevans i utdanningsløpet for frisør– og kokkfag, helt fra Vg1 og frem til gjennomført fag- og svenneprøve. Rapporten belyser også hva aktørene mener burde endres for at utdanningsløpet skal fremstå mer helhetlig, med høyere kvalitet og relevans mot bedriftenes krav til kompetanse i fremtiden. Vår egen yrkesbakgrunn fra frisør- og kokkfag, styrket interessen for å forske i eget felt, sammen med påstander fra bedrifter i både frisør- og kokkfag om elever fra videregående skole som har lav og lite relevant kompetanse. Forskningstilnærming som ble funnet mest hensiktsmessig å bruke, var kvantitativ spørreundersøkelse og en oppfølgende kvalitativ undersøkelse med dybdeintervjuer. Parallelt med denne studien, har det pågått et forskningsarbeid som har vært interressant for vårt prosjekt om yrkesopplæringens kvalitet og relevans, sett opp mot samfunnets krav til relevant yrkeskompetanse. Arbeidet er gjort av ulike arbeidsgrupper og utvalg i regi av Utdanningsdirektoratet, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, - basert på regjeringens yrkesløft fra 2014. Høsten 2016 kom endelige utkast, som har resultert i ny anbefaling fra Utdanningsdirektoratet, som videre kan bety ny utdanningsreform trolig fra høsten 2019. Denne studiens funn peker i retning av Utdanningsdirektoratets anbefalinger, samtidig som funn også viste store individuelle forskjeller innen praksisfeltet. For å visualisere dette, ble Y-TID modellen utarbeidet (Y-Yrkesintegrert T-Teknikker I-Individavhengig D-Dannelse). Modellen kan gjelde alle yrkesfag, men spesifikt viser den hva praksisfeltet i denne studien forstår som yrkesrelevant kompetanse, og hvordan forståelsen av denne kompetansen må ses i sammenheng. Modellen viser også at tolking av kompetanse er helt individavhengig, og derfor blir utført individuelt av de ulike aktørene innen praksisfeltet. Videre viser modellen at rammen rundt en yrkesrelevant utdannelse må gi klare føringer, men samtidig gi rom for individuell tolking og gjennomføring av yrkesutdannelsen, forutsatt at innholdet er yrkesintegrerte teknikker og yrkesintegrert dannelse fra første dag i utdannelsen.

Master i yrkespedagogikk