Changes in the microbiological quality of drinking water during its production and distribution at Vansjø waterworks. The bacterial content of drinking water after each stage in its production at Vansjø waterworks and at 19 points on the distribution system was investigated. In addition the content of fungi and protozoa in the raw and finished waters was measured. Parallel analyses of the total metabolic capabilities of the indigenous bacteria were performed using the Biolog® GN2 system. The waterworks produces a drinking water which was free for microbes and which scored negative for all of the 95 individual GN2 reactions. Filtration steps increased the bacterial load and contaminated the water with Cryptococcus magnus (a non-pathogenic yeast). Both UV-treatment and post chloronination effectively inactivated the microbial population. Amoeba were grown from the raw water, but were not present in the finished drinking water. Distribution net samples contained bacteria but there was no clear correlation between distance from the treatment plant and the bacterial count. Bacterial counts and GN2-data were more strongly and more significantly correlated for samples taken during the production process than samples taken during distribution. This could be explained by bacteria in the raw water having different growth characteristics than those in the distribution system. GN2 provides a data-rich measure of the total metabolic character of a drinking water particularly during its production. It would be useful to apply the test to other water-treatment types (eg membrane filtration) in order to see if treatment-specific profiles emerge from the data.

Innholdet av bakterier etter hvert trinn i behandlingsprosessen ved Vansjø vannverk og ved 19 punkter fra distribusjonsnettet ble målt. I tillegg ble tilstedeværelsen av sopp og protozoer i vannet under produksjon undersøkt. Parallelt med kimtallsanalyser ble det utført tester (Biolog® GN2) som gir en indikasjon på bakterienes samlede metabolske potensial i vannet. Vannverket produserer et drikkevann fritt for mikrober og som ikke ga utslag i panelet av 95 metabolske tester. Filtreringstrinn tilførte vannet bakterier og sopparten Cryptococcus magnus (som ikke regnes som sykdomsframkallende). Både UV-anlegget og postklorering inaktiverte effektivt den mikrobielle populasjonen. Amøber ble dyrket fra råvannet, men var ikke til stede i rentvannet. Nettprøvene inneholdt bakterier, men det var ingen klar sammenheng mellom avstand fra vannverket og kimtallet eller metabolsk aktivitet i vannet. Kimtalls- og GN2-data viste bedre og mer signifikante korrelasjoner for prøver tatt ved hvert rensetrinn enn for rentvannsprøver tatt under distribusjon. Dette kan tyde på at bakterier med naturlig opphold i råvannet har andre egenskaper enn de som finnes i ledningsnettet. GN2 ga et datarikt utrykk for det samlede metabolske potensialet i vannet under rensing. Det ville være nyttig å bruke denne testen til å karakterisere andre vannbehandlingsregimer (f. eks. membranfiltrering) for å se om et samlet datasett generer behandlingsspesifikke profiler.