Den videregående yrkesfaglige utdanningen i Norge, har i mange år hatt en utfordring i forhold til frafall i opplæringen. Samtidig vet vi at ungdom uten fullført utdanning, ikke har de samme muligheter for å lykkes i samfunnet. Mye tyder på at et samarbeid mellom foresatte, eleven og skolen til en viss grad kan bidra til å øke gjennomføringsgraden og bedre resultatene. I 2010 ble derfor samarbeidet mellom skole og hjem en del av lovverket vi lærere skal forholde oss til. Temaet for denne forskningsrapporten er det samarbeidet som foregår utover formelle, felles foreldremøter og informasjonskvelder. Eksempelvis lærere som kontakter foreldre på grunn av negativ resultatutvikling, spesiell og negativ atferd eller andre utfordringer. Rapporten drøfter og konkluderer på grunnlag av litteratur, datamateriale fra en spørreskjemaundersøkelse og intervjuer med aktører i samarbeidet. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at flere element påvirker kvaliteten på samarbeidet. Det er umulig å konkludere med at samarbeidet bør etableres og gjennomføres på en konkret måte, siden sakens natur og de involverte aktørene er så forskjellige. Når det er sagt, kan det likevel se ut til at det er noen aspekt som alltid bør vurderes når samarbeidet planlegges og gjennomføres. Mye tyder på at relasjoner og aktørenes følelser er av stor betydning, og at nivået du som lærer velger å bruke i interaksjonen er viktig. Likeverd og medbestemmelse kommer i denne sammenhengen stadig opp som sentrale begrep. Videre kan det se ut som at en viss grad av forpliktelse og formalisering virker positivt, og at elever, lærere og foresatte bør vurdere graden av denne forpliktelsen og formalisering sammen. Gjennom undersøkelsen drøftes kunnskap og metoder i forhold til å forstå elevene. Dette setter rollen lærer har i et nytt perspektiv og baner kanskje veg for ny forståelse av hvordan vi gjennomfører samarbeidet med eleven og de foresatte

Master i yrkespedagogikk