Denne studien skal undersøke hvordan risikokommunikasjon om en terrortrussel og andre mekanismer kan påvirke individers risikopersepsjon av en terrortrussel. Å kommunisere om terrortrusler er utfordrende, ettersom det ligger i terrorismens natur å være en trussel som er uforutsigbar, tilfeldig, kompleks og som kan endre former og angrepsmetoder raskt (Norris et al., 2003). Terrorismens karakteristikker medfører at det alltid vil være usikkerhet om hva som vil skje, og vil også skape frykt både blant menneskene direkte berørt, men også i andre land og samfunn (ibid). Det blir derfor en krevende oppgave å kommunisere om terrortrusler eller fare for terrorangrep i tråd med en god risikokommunikasjon, der målsetningen er å informere publikum uten å skremme dem (Sheppard et al., 2006; Covello og Sandman, 2001). Det er også slik at nyhetsmedienes mediedekning kan forsterke den offentlige bekymringen over risiko (Mazur, 1990), mens tillit til institusjonell risikohåndtering kan dempe opplevelsen av risiko (Kasperson et al., 2003). Samhandlingen mellom individer innenfor et sosialt nettverket kan på motsatt vis bidra til at medlemmene deler de samme tolkningene av risiko (Kasperson et al., 1988). Problemstillingen for studien inkluderer dermed ulike mekanismer, og er derfor; Hvordan kan risikokommunikasjon om en terrortrussel og andre mekanismer påvirke individers opplevelse av en terrortrussel? Formålet med denne studien er å frembringe kunnskap om disse mekanismene, og hvilken betydning de har for opplevelsen av en terrortrussel. Denne kunnskapen kan være en viktig innsikt for hvordan risikokommunikasjon om terrortrusler bør utformes og utføres for at den skal være effektiv. For å svare på problemstillingen gjennomførte jeg en kvalitativ case-studie av terrortrusselen mot Norge sommeren 2014. Empirien baserer seg på åtte semi-strukturerte intervju av videregåendeelever ved en skole i Bergen. Mine empiriske funn viser at informasjonens nøyaktighet og tillit til myndighetene har påvirkning på opplevelse, og er i tråd med kriteriene for effektiv risikokommunikasjon. Videre har mediedekning påvirkning på opplevelse, blant annet gjennom risikoforsterkning. Dette beviser the social amplification of risk (Kasperson et al., 1988) sin anvendbarhet. Funnene angående sosiale nettverk viser at disse påvirker individet gjennom en delt tolkning av terrortrusselen, men også gjennom risikoforsterkning.