Formålet med studien er å belyse når bevegelse og berøring bringer frem glemte minner i psykomotorisk fysioterapi. Fenomenet kalles for ”når kroppen husker” i denne oppgaven. Problemstillingen som søkes belyst er hvordan erfarne psykomotoriske fysioterapeuter forholder seg til fenomenet i psykomotorisk behandlingspraksis. Hensikten er å bidra til å utforske et godt kjent, men mindre systematisk belyst fenomen i psykomotorisk fysioterapi. Studiens empiri baserer seg på tre dybdeintervju. Datamaterialet er analysert tematisk på tvers av informantene. ”Når kroppen husker” viser seg å være et hverdagslig fenomen som blir tatt på alvor i psykomotorisk behandlingspraksis. Det kommer frem mye mer minner fra tidligere hendelser gjennom kroppslig samhandling, enn ved rene samtalesituasjoner. Kombinasjonen av praktisk håndlag gjennom berøring og bevegelse, samtalen og den fortrolige relasjonen synes helt sentral for at ”når kroppen husker” kommer til uttrykk i behandling. Studien avdekker videre terapeutiske implikasjoner det hadde vært interessant å utforske videre. Det ene er hvordan dette bør følges opp i videre behandling, og det andre er om det er hensiktsmessig med en felles forståelse av hvordan samtalen bør styres når fenomenet fremtrer. Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, kroppen husker, minner, hukommelse, håndlag, samtale.