Hensikten med studien er å undersøke psykomotoriske fysioterapeuters forståelse av balansefenomenet, og å finne ut hvordan forståelsen kommer til uttrykk i undersøkelse og behandling av pasienter. Masteroppgaven er en kvalitativ studie som er forankret i en fenomenologisk og hermeneutisk forståelsesramme. Fokusgruppeintervju og dybdeintervju av til sammen syv informanter har blitt brukt som metode. Det teoretiske rammeverket er nevrobiologiske, psykomotoriske og fenomenologiske perspektiver som kan belyse balanseproblematikk. Hovedfunnene i studien er at informantene forstår balanse som en kroppslig funksjon og en emosjonell tilstand. Føttene anses som en nøkkel til å bedre balansen. Å stå godt på beina og å bygge opp kroppen nedenfra er sentralt i behandlingen. ”Kaos i nettverket” brukes som en forklaring på balanseproblematikk. Informantene ser på seg selv som veiledere. På den ene siden er de opptatt av å forklare pasienten om kroppen. På den andre siden ønsker de å hjelpe pasienten til å erfare med kroppen. Den psykomotoriske behandlingen forstås som en samhandlingssituasjon der pasientens erfaringer anses som viktige. De viser forståelse for at menneskets erfaringer samspiller med ytre krefter som tyngdekraften og biomekaniske forhold. Kroppen er utgangspunktet for samtale, innsikt og deltakelse.