Kunnskapsbidrag: Informantene uttrykker bekymring for det de oppfatter som en notorisk og selvkritisk overvåkning av egen kropp, utseende og prestasjoner hos unge jenter. I sin tilnærming legger informantene vekt på å fremme subjektiv opplevelse av egen kropp for at jentene skal få mer ”grep” om seg selv og en opplevelse av utvidet handlingsrom. Det gjøres ved å sette bevegelser, stillinger og holdninger inn i meningssammenhenger ved hjelp av samtale. I tillegg ønsker informantene å normalisere hvordan de unge jentene tenker om og forholder seg til egen kropp, følelsesmessige svingninger i ungdomstiden og til kroppslige reaksjoner på belastninger. Resultater og refleksjoner er organisert som tre hovedtema: Kjønn i klinisk praksis, Kontakt med kroppen og Normalisering og ufarliggjøring. For å belyse det komplekse ved unge jenters situasjon er oppgaven bredt perspektivsatt med inspirasjon fra både fenomenologi, utviklingspsykologi, kjønnsfilosofi og sosialvitenskap. Informantene gir uttrykk for en kropps-, sykdoms- og helseforståelse som har klare fellestrekk med en grunnleggende fenomenologisk tenkning ved at de legger vekt på betydningen av tilknytning, tilhørighet og bekreftelse fra andre som ivaretar grunnleggende kjennetegn ved mennesket. De representerer et kroppssyn som innebærer at kroppen preges av både mekaniske krefter og meningsverdener samtidig.