Bruk av informasjonsteknologi og andre tekniske hjelpemidler kan ses som en del av samfunnsutviklingen. Utviklingen kan trolig også gi implikasjoner for fremtidens sykepleie. Denne studien undersøker hvordan forbindelsen mellom nyere helsepolitikk, nyere utdanningspolitikk og læring i sykepleie, kan vise retning for sykepleiefaglig utvikling. Data er innhentet gjennom kvalitative intervjuer med fire lærere / lektorer ved Bachelorutdanning i Sykepleie. Studiens hensikt har vært å undersøke egenskaper, relasjoner og verdier ved praktisk læring i et framtidsperspektiv. Studien er tilknyttet en fenomenologisk hermeneutisk forskningstradisjon i sykepleie. Det er benyttet et eksplorerende designe, der intensjonen er å forske på noe som i liten grad er undersøkt i tidligere forskningssammenheng. Forskningsintervju er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene av studien viser at studentenes forståelse for praktisk sykepleie, vil kunne påvirkes av læringsinnhold, personlige læreforutsetninger og fysiske/ psykiske rammer for læring. I studien beskrives praksiseksempler som viser hvordan sykepleiefaglig organisering og økende bruk av tekniske hjelpemidler i ferdighetsutøvelse, kan bidra til utvikling av arbeidsformer som utfordrer studentens rom for sansning i sykepleie. For å lære fremtidens sykepleiere til å tenke formålspesifikt, så vel som åpent og kreativt, kan det ses hensiktsmessig å gi studentene trening i kunnskapsintegrasjon mellom sykepleiens naturvitenskapelige og humanistiske forståelsesramme.