Det finnes lite forskning på området ervervet døvblindhet og arbeidsliv. I spesialpedagogisksammenheng vil døvblinde representere en minoritetsgruppe som risikerer å bli ekskludert, med mindre vi kan tilrettelegge for deltakelse. Grunnen til at dette vil være relevant å belyse, er at personer som får diagnosen sent kan da ha vært gjennom et utdanningsløp, de står ferdig utdannet, og klar for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Da er de også i konkurranse med andre på arbeidsmarkedet som gjerne har likt utdanningsløp, men dette er personer som ikke har de samme utfordringene et slikt kombinert sansetap kan medføre. Risikoen for ekskludering fra arbeidslivet er derfor stor. På hvilke(n) måte(r) kan et kombinert sansetap som ervervet døvblindhet påvirke muligheten for deltakelse i arbeidslivet, og hvilke tilrettelegginger kan gjøres for personer med denne vansken på en arbeidsplass?Er utført i form av et kvalitativt intervju. Utvalget er sammensatt av fire fagpersoner med ulik faglig bakgrunn, som alle jobber med ervervet døvblindhet. Målet er ikke å generalisere funn, men å knytte de opp mot relevant teori og forskning på området. Det er flere faktorer som spiller inn på hvordan denne funksjonsnedsettelsen kan påvirke deltakelse i arbeidslivet. Deriblant hvordan diagnosen møtes og forstås av arbeidsplassen som system. Tilrettelegging dreier seg både om fysiske hjelpemidler for utførelse av arbeidsoppgaver, men også formidling av konsekvenser ervervet døvblindhet innebærer for den enkelte bruker. Kunnskap om diagnosen på et generelt plan, oppleves ikke alltid å være dekkende nok.