Trauma-specific treatment groups have traditionally been offered based on the type of trauma exposure. This has left such treatment unavailable to trauma clients in areas where homogenous trauma groups cannot be offered, such as rural areas. In this thesis a new treatment approach is presented, an inclusive stabilization group, which can be applied in a broader range of settings. Qualitative, semi-structured interviews with 13 clients in the inclusive stabilization groups have been used to explore the first-person perspective of help seeking, treatment participation, and ways to positive change (i.e. recovery). A hermeneutical-phenomenological approach was used for the data collection and analysis. The analysis revealed that help seeking was initiated after a prolonged period of time, where participants had relied heavily on a strategy of managing on their own. A model of how this delay in help seeking could come about is presented. Participation in the inclusive stabilization group was experienced as a meaningful struggle that required continuous efforts but also rewarded participants with new and important experiences, such as meeting other trauma survivors. The analysis of the participants' experiences of ways to positive change underlined the significance of opportunities for new meaning-making, increased emotional contact and a strengthened sense of agency, along with multiple entries to the road of recovery. Taken together, the findings illustrate the dual roles, and differential influences, of meaning-making processes and a sense of agency in the aftermath of childhood trauma, as they functioned both as catalysts for help seeking and important promoters of recovery in this sample. The finding further showed a potential for the inclusive stabilization group approach as a way to reach more trauma clients in need of treatment, underlining the importance of continued empirical exploration and testing of such approaches. Several clinical implications of the findings are the importance of recognizing the active role clients play in trauma treatment and recovery and the multiple meanings of self-management, help seeking and symptom load.

Forsking har vist at det å oppleve eit psykologiske traume er relativt vanleg, og at mange slit med traumerelaterte plager mange år etter slike opplevingar. Medan traumebehandling viser lovande resultat, har den tradisjonelle måten å organisere slik behandling på gjort traumebehandling i gruppe utilgjengeleg for traumeklientar utanfor dei store byane. Ei ny behandlingstilnærming, som gjer det mogleg å inkluderer klientar med ulike traumeerfaringar i same gruppe, blir presentert i denne avhandlinga. 13 klientar frå den nye behandlingstilnærminga vart intervjua med kvalitative djupneintervju for å utforske klientane sine opplevingar av a) prosessen som førte til at dei søkte hjelp, b) den nye behandlingstilnærminga, og c) betringsprosessar. Ei fortolkande og opplevingsnær forskingstilnærming vart brukt i intervju og analyseprosess. Det finns svært lite systematisert kunnskap om traumeklientar sine opplevingar av det å søke hjelp, traumebehandling og betring. Avhandlinga bidreg difor med ny kunnskap om klientperspektivet på desse prosessane. Funna nyanserer fokuset på ønsket om å klare seg sjølv som einaste ei barriere for det å søke hjelp, og viser korleis det å søke hjelp i seg sjølv kan representere ei stor endring for traumeklientar. Deltaking i den nye behandlingstilnærminga vart opplevd som krevjande men givande. Den aktive rolla klientar har, både i betringsprosessen og i behandling, vart understreka av funna, og viser betydinga av å respektere klientane sine individuelle prosessar knytt til hjelpsøking og betring når ein planlegg og tilbyr behandling. Funna illustrerer også dei mange måtane endring kan bli initiert på og samspelet mellom ulike betringsfremmande element, dermed betydninga av å ha ei brei tilnærming til tilfrisking etter traume. Prosessar knytt til meiningsdanning og kjensle av å vere agent i eige liv vart viktig for å forstå funna knytt til hjelpsøking, samt den opplevde vegen frå sjølvberging til tilfrisking. Medan funna samla sett viser eit potensial for meir samansette traumegrupper treng ein meir forsking før ein kan konkludere.

The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Stige, S. H.: 'A stabilization group approach for heterogeneous populations of trauma clients', Journal of Aggression, Maltreatment & Trauma (2011), vol. 20(8):886-903, available at http://dx.doi.org/10.1080/10926771.2011.627583 2. Stige, S. H., Træen, B., & Rosenvinge, J. H.: 'The process leading to help seeking following childhood trauma' (manuscript). 3. Stige, S. H., Rosenvinge, J. H., Træen, B.: 'A meaningful struggle: Trauma clients’ experiences with an inclusive stabilization group approach', Psychotherapy Research (2013), vol. 23(4):419-429, available at http://dx.doi.org/10.1080/10503307.2013.778437 4. Stige, S. H., Binder, P. E., Rosenvinge, J. H., & Træen, B.: 'Stories from the road of recovery – How adult, female survivors of childhood trauma experience ways to positive change', Nordic Psychology (2013), vol. 65(1):3-18, available av http://dx.doi.org/10.1080/19012276.2013.796083