Hensikten med denne studien er å få mer kunnskap om hvordan Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) brukes, og kan brukes i behandlingen av mennesker som henvises til allmennpsykiatriske poliklinikker. Studien ønsker å få frem erfaringene til erfarne klinikere som jobber med dette til daglig. Masteroppgaven er en kvalitativ studie forankret i en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapstradisjon. Det empiriske materialet er basert på det kvalitative forskningsintervju. Det er blitt gjennomført intervjuer av tre personer som har utdanning i NPMF, og lang erfaring med behandling av polikliniske pasienter i allmennpsykiatrien. Studiens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i teori om NPMF. Hovedfunnene i denne studien antyder at pasienter som henvises til allmennpsykiatriske poliklinikker kan ha god hjelp av NPMF, og at pasienter her kan oppleve samme nytte av tilnærmingen som man forventer at denne behandlingen for øvrig kan gi. Det pekes imidlertid på at den mer tradisjonelle omstillende psykomotoriske behandlingen ofte blir for krevende for en del pasienter i allmennpsykiatrien. For øvrig viser funnene at NPMF og det å jobbe med en kroppslig innfallsvinkel kan være med og utfylle andre faggruppers jobb i psykiatrien. Blant annet ved å tilføre en annen type informasjon, og ved å gi andre muligheter i behandling. For eksempel gjennom det å kunne jobbe med berøring.