Bakgrunn: Det finnes lite informasjon om bruk og feilbruk av kosttilskudd i Norge. I internasjonale studier er det vist at kronikere er de som bruker mest kosttilskudd, og mange forteller ikke legen om denne bruken. Det finnes rapporterte tilfeller over interaksjoner mellom legemidler og kosttilskudd, men det finnes få studier om dette i Norge. Formål: Formålet med oppgaven er å beskrive forbruket av kosttilskudd (inkludert naturmidler, naturlegemidler og plantebaserte legemidler) blant en gruppe middelaldrene kvinner fra Kvinner og kreft-studien og relatere det til legemiddelbruk. Materiale og metode: Tversnittsstudien omfatter 3 231 av 4 500 kvinner som ble invitert til å donere blodprøver til Kvinner og kreft-studien i perioden 2003-2006. Kvinnene er i alderen 46-63 år, og er tilfeldig trukket ut fra den norske befolkningen. Prevalensen av kosttilskuddbruk (%) relatert til legemiddelbruk, menstruasjonsstatus, røyking og selvopplevd helse ble analysert vha. kji-kvadrattest. Sammenhengen mellom kosttilskudd-/legemiddelbruk og hhv. alder og BMI ble testet vha. ANOVA. Overforbruk ble undersøkt ved å se hvor mange som brukte flere enn ett kosttilskudd av typen “Omega-3” og/eller “Vitaminer, mineraler og antioksidanter”. Kombinasjoner av urter- og legemiddelbruk ble sjekket for kjente interaksjoner. Resultater: Responsraten var 72 %. Av de 3 231 kvinnene var det 73 % som bruker kosttilskudd, 65 % som brukte legemidler, og 48 % brukte begge deler. Dobbeltbrukerne var litt eldre, med opphørt menstruasjon, større grad av fedme, dårligere selvopplevd helse og de røyker mindre enn de som verken tar kosttilskudd eller legemidler. Legemiddelbrukerne hadde signifikant høyere prevalens av kosttilskuddbruk (74 %) enn ikke-brukeren (70 %), og kvinner i legemiddelkategorien “Astma, KOLS og allergi” brukte aller mest (79 %). “Vitaminer, mineraler og antioksidanter” er kosttilskuddkategorien hvor det var størst variasjon i prevalens mellom brukere og ikke-brukere av de ulike legemiddelkategoriene. Røykerne brukte signifikant mindre kosttilskudd, men mer legemidler for “Nervesystemet” enn ikke-røykerne. Bruk av mer enn ett Omega-3-produkt eller vitamintilskudd forekom blant hhv. 5 % og 12 % av deltakerne. Undersøkelsen avdekket svært høyt inntak av bl.a. E- og D-vitamin hos to kvinner, uten at dette var undersøkt kvantitativt. Det ble ikke funnet noen kjente interaksjoner mellom legemidler og urtene. Konklusjon: Det er en sammenheng mellom bruk av legemidler og kosttilskudd. Nær halvparten (48 %) av middelaldrende kvinner tar kosttilskudd mens de står på legemiddelbehandling. De er noe eldre med opphørt menstruasjon, større grad av fedme, dårligere selvopplevd helse og de røyker mindre enn de andre brukerkategoriene. Oppgaven viser et potensiale for overforbruk av vitaminer blant middelaldrende kvinner, mens forekomsten av kjente interaksjoner mellom legemidler og urter er ubetydelig.