Etterretningsbataljon har delt Forsvarets utfordringer innen forsvarlig forvaltning, som blant annet kommentert i Riksrevisjonens undersøkelse av intern kontroll i forsvarssektoren, dokument 3:9 (2010-2011). Avdelingen startet høsten 2010 med å implementere prinsippene for mål- og resultatstyring, herunder et system for intern kontroll. For å bedre forstå hvordan intern kontroll kommer til uttrykk i praksis, er det nødvendig å betrakte ideen intern kontroll som noe mer enn et avgrenset kunnskapsobjekt som kan "veies og måles": Implementering av intern kontroll kan betraktes som kunnskap som overføres og kommer til utrykk innenfor organisasjonens kontekst. Ideer eksisterer ikke vakuum, men som flyktige representasjoner som stadig endrer ham alt etter hvem som er i kontakt med dem. Denne kontakten kan betraktes som en oversettelsesprosess hvor en idé omformes til organisatorisk praksis. Derfor kan det å studere oversettelsen av intern kontroll, bidra til å forklare hvorfor intern kontroll praktiseres slik den gjør. Oppgavens problemstilling er hvordan har Etterretningsbataljon oversatt intern kontroll: hvilken endringsstrategi er anvendt, hvilke oversettelsesregler gjør seg gjeldende, og hvilken betydning har oversettelsen for intern kontroll i praksis? Gjennom et casestudie, med semi-strukturerte intervju, framkom det at endringsstrategi-e er benyttet under implementeringen, og at oversettelsesreglene faller innenfor en reproduserende modus. Reduksjonisme kan sies å være et utilsiktet resultat av oversettelsen, altså en uintendert fratrekking. Konsekvensen for praksis ser ut til å være at intern kontroll fungerer mer som et verktøy, som består av arbeidsoppgavene med å legge inn data i en styringsportal, framfor å være et konsept som er integrert i daglig prat, og som bidrar med styringsinformasjon som øker engasjementet, og som over tid fremmer ideens intenderte virkning på praksis i organisasjonen.