Denne oppgaven handler om hvordan et russisk universitet gir sosial støtte til sine studenter. Ut fra en interesse for forholdet mellom det formelle og det uformelle i det russiske samfunnet, har jeg undersøkt hvordan dette forholdet kommer til uttrykk innenfor institusjonelle rammer. Oppgaven baserer seg på et to måneders langt feltarbeid på et universitet i den nordvest-russiske byen Murmansk. Dorothy E. Smiths institusjonelle etnografi utgjør det teoretiske og metodiske utgangspunktet for dette prosjektet. Institusjonell etnografi er en framgangsmåte for å utforske det sosiale med et ståsted i hverdagslivet, og med utgangspunkt i samfunnet som konkrete aktiviteter utført av folk. Med dette utgangspunktet har jeg ikke sett på formell/uformell som begreper som forklarer seg selv, men som aktiviteter som må undersøkes og klargjøres gjennom empirisk arbeid. Smiths sosiologi slipper folks kunnskap om egne hverdagsliv til, og dette prosjektet søker å bygge videre på mine informanters egen kunnskap. Oppgaven viser hvordan det sosiale arbeidet på universitetet gjøres, organiseres og styres. Gjennom en kartlegging basert på min egen deltakende observasjon, på universitetets egne dokumenter, og på de ansattes erfaringer, viser jeg hvordan arbeidet styres etter to tilnærminger: Arbeid «etter dokumentasjon» og arbeid «etter studentens behov». Til sammen utgjør disse to ulike tilnærmingene en hjelpeordning der det uformelle og det formelle aspektet vanskelig kan skilles fra hverandre. Et argument i denne oppgaven er at det uformelle arbeidet ikke kan sees som noe som står på siden av det formelle, men som en institusjonell forventning som det sosiale arbeidet til en viss grad baserer seg på.