Dette er en mastergradsoppgave i psykomotorisk fysioterapi ved Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Formålet med prosjektet var å få kunnskap om samarbeid mellom psykomotoriske fysioterapeuter og psykologer, fra psykologens perspektiv. Psykologer og psykomotoriske fysioterapeuter arbeider i helsevesenet og kan derfor ha overlappende pasienter hvor det kan være aktuelt å samarbeide. Det er tidligere skrevet oppgaver om psykomotoriske fysioterapeuters bidrag i tverrfaglig samarbeid, men ikke utelukkende fra psykologens perspektiv. Problemstilling: «Hvilke erfaringer har psykologer av tverrfaglig samarbeid med psykomotoriske fysioterapeuter?» Prosjektet har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Det er anvendt kvalitativ metode med semistrukturert intervju for datainnsamling. For å analysere materialet har jeg anvendt tematisk analyse. Utvalget i studien er strategisk valgt, og består av tre psykologer som har minimum et års erfaring av å samarbeide med psykomotoriske fysioterapeuter. Resultatene fra i analysearbeidet er delt opp i tre temaer: «Fremstilling og forståelse av psykomotorisk fysioterapi», «Roller og status» og «Organisatoriske rammer». Resultatene tyder på: At informantene har varierende kunnskap om psykomotorisk fysioterapi. Roller og status i samarbeidet kan avhenge av hvor i helsevesenet profesjonene er organisert, og det å være lokalisert sammen med den psykomotoriske fysioterapeuten fører til bedre samarbeid. Overordnet har informantene positive erfaringer fra å samarbeide med psykomotorikere. Mangel på tilgjengelighet, tidspress og rammeverk til behandlingsforløp løftes frem som problemområder i samarbeidene.