Tilsetting av fiber i betong har vært noe som lenge har vært benyttet for å tilføre strekkegneskaper i betongen og hindre blant annet riss i betongen. Det har i de siste årene vært et ønske om å undersøke om det er forsvarlig å bruke fiber betong i bærende konstruksjoner, og ikke kun i fundamenter og sprøytebetong som fiber har normalt sett vært benyttet til. Etter publiseringen av NB.38 i 2020 har det åpnet opp muligheter for å faktisk kunne bruke fiber betong i bærende konstruksjoner med visse retningslinjer og dokumenteringskrav. En av disse retningslinjene fra NB.38 er at for å benytte en resept må det være av samme type tilslagstype og forekomst for å kunne dokumentere til at fiber betongen er forsvarlig å bruke. Det har i den forbindelsen vært utført blanding av betong med samme resept, men med forskjellig type tilslag. Dette er for å kunne verifisere om tilslaget i fiberbetongen faktisk har noe innvirkning på restbøyestrekkfastheten eller ikke. I laboratoriet ble det oppbevart, kuttet og testet for å måle restbøyestrekkfastheten for betong bjelkene. Totalt ble det utført 58 tester på ulike fiber betong bjelker, 24 kuber for trykkfasthet og 12 bjelker for E-modul som var testet i to serier. Det har vist seg at resultatene ved testing av cmod at restbøyestrekkfastheten for de ulike betongstasjonene er jevngode, men med noen ulike egenskaper da det kommer til duktilitet. Det eneste unntaket var betongen som var produsert på betonglabben som hadde en svært ustabil restbøyestrekkfasthet da dem etter en rissvidde på 0.5mm begynte å synke svært hurtig i mengde strekk den var i stand til å bestå. For trykkfastheten var det kun betongen fra labben som lå over grensen på 55MPa etter 28.dager. Etter 56.dager lå samtlige betongprøver med unntak av betongen fra HGB under fasthetsklassen.