Laksefiske er en relativt beskjeden aktivitet i Norge, til gjengjeld er de som driver med det særdeles ivrige. Laksefiskere legger igjen penger i lokalsamfunn omkring elver over store deler av landet. Det knyttes økonomiske verdier til laksefisket, i tillegg til historiske, kulturelle og sosiale verdier. Oppgaven har hatt som problemstilling å undersøke årlig økonomisk verdiskapning av laksefiske i Reisaelva. Med tanke på at elva ble stengt for laksefiske fra og med sesongen 2022, er det et interessant og dagsaktuelt tema. Et delformål med oppgaven har vært å undersøke konsekvensene av at elva er stengt for laksefiske. Forbruksmønsteret til laksefiskere bidrar med økonomiske aktiviteter som får videre effekter innenfor en regional økonomi. For å få et helhetlig bilde av hvordan laksefiske i Reisaelva bidrar til årlig økonomisk verdiskapning, har vi benyttet ringvirkningsanalyse som metode. Vi har benyttet oss av analyseverktøyet Pandamodellen. Det gjør oss i stand til å analysere og studere hvordan direkte virkninger og ringvirkninger forplanter seg i en regional økonomi. Direkte virkninger oppstår som en umiddelbar følge av laksefiskernes økonomiske aktiviteter. Ringvirkninger oppstår som en sekundær virkning, og består av både indirekte- og induserte virkninger. Den totale verdiskapningen vil dermed være summen av direkte-, indirekte- og indusert virkninger. Vi har valgt å undersøke hvordan dette bidrar med økonomiske effekter innenfor regionen Nord-Troms. Ved bruk av Pandamodellen er det mulig å tilpasse analysene etter regionen vi ønsker å undersøke. Basert på dette har vi kommet fram til en multiplikator på 1,27 for laksefiske i Nord-Troms. I våre beregninger har vi funnet at det fiskes til sammen 6 368 døgn i løpet av en normalsesong i Reisaelva. Lokale fiskere står for 4 068 av døgnene, tilreisende fiskere står for 2 300. Vi har anslått at forbruket for de lokale fiskerne ligger på 714 kr og for de tilreisende på 2 149 kr. Samlet bidrar laksefiskerne i Reisaelva med en årlig økonomisk verdiskapning på 9,9 millioner kroner, hvor 7,8 millioner kroner er direkte virkninger og 2,1 millioner kroner er ringvirkninger. Videre gir dette effekter i form av 14 sysselsatte innenfor regionen. Konsekvensene av et nedstengt laksefiske i Reisaelva vil ikke være sammenfallene med størrelsen av den økonomiske verdiskapningen. Ifølge våre analyser vil de negative økonomiske konsekvensene ligge i intervallet 8,1-7,2 millioner kroner, for hvert år elva holdes stengt. Oppgaven har hatt som formål å undersøke verdiskapningen av laksefiske i Reisaelva fra et økonomisk perspektiv. Det er viktig å tenke på at laksefiske handler om å høste av en naturressurs. For å illustrere verdien av naturresursen, har vi gjort et anslag som viser hvor mye det utgjør per kilo laks. Vi har kommet fram til at for hver kilo laks i Reisaelva, bidrar dette med ytterligere 2500-3000 kr i økonomisk verdiskapning for regionen. Det er viktig å hensynta at dette er en naturresurs, som krever en bærekraftig forvaltning, hvor alle perspektiver vurderes. Nøkkelord: Ringvirkningsanalyse, økonomiske virkninger, økonomisk verdiskapning, laksefiske, Reisaelva.