Bakgrunnen for undersøkelsen i denne masteroppgaven var å få innsikt i elevers og læreres erfaringer med en dysleksitilpasset lese- og skriveopplæring. Det ble gjennomført kvalitativt intervju med et utvalg elever (med dysleksi) og lærere på to ulike dysleksivennlige skoler. Resultatene viser at skolene brukte evidensbaserte intervensjoner som helhetslesing og lesekurs, og dette ble av både elever og lærere opplevd som effektfulle tiltak i styrking av lese- og skriveopplæringen for elever med dysleksi. Organisering ble også erfart som betydningsfullt i gjennomføringen av tiltak enten i klassen eller som gruppeundervisning, og når timeplanene ikke tok hensyn til dette var det et hinder for å gjennomføre tiltakene. Elevene ga uttrykk for at de i fellesskapsarenaene hadde nytte av å dele erfaringer med hverandre om sin dysleksihistorie og at de trivdes. Engelsk var et fag som ga elever med dysleksi særskilte utfordringer når det gjaldt det skriftlig arbeidet, og de foretrakk en muntlig tilnærming til engelskfaget. Bruk av teknologi – forteller elever – var den aller viktigste tilretteleggingen for å tilpasse opplæringen til deres dysleksi. Både lærere og elever fra begge skoler benytter seg av en rekke digitale hjelpemidler som i ulik grad tilpasses elevenes behov for lese- og skrivestøtte. Skolene bør investere tid og ressurser i å sikre kyndig IKT-hjelp for å imøtekomme tekniske utfordringer.