Temaet for denne masteroppgaven er danning. Problemstillingen i denne studien er: Hvordan legger LK20 til rette for å ivareta skolens danningsoppdrag? Dokumentene som vi skal analysere gjennom denne oppgaven vil derfor være overordnet del LK20 og læreplanen i samfunnsfag etter 7. og 10. trinn. På bakgrunn av problemstillingen vår, var det viktig å fremme dannelsesteori i teoridelen vår. Derfor ble det naturlig for oss å presentere teoriene til to sentrale stemmer innenfor danning, Wolfgang Klafki og Jon Hellesnes. Vi presenterer også tre begreper som vil være sentrale gjennom hele oppgaven vår, og som sammen med danningsbegrepet og formålsparagrafen vil bli brukt som et «mål» for å se om danningsoppdraget blir ivaretatt. Disse tre begrepene er identitet, demokrati og kritisk tenkning. Dette er tre begreper med sterk tilknytning til danning. Vi vil også trekke fram annen teori som vi ser på som relevant for oppgaven vår, som skolens samfunnsmandat, læreplanteori og kunnskapsbegrepet. I oppgaven vår har vi hatt en hermeneutisk tilnærming, hvor vi har benyttet oss av dokumentanalyse som metode. Innen dokumentanalyse er det innholdsanalyse vi har benyttet oss av. Innholdsanalysen vår vil ha en kvalitativ tilnærming med noen få kvantitative innslag. Analysen av overordnet del og «Om faget» i læreplanen i samfunnsfag foregikk gjennom en systematisk gjennomgang av dokumentene, hvor vi også benyttet oss av tekstgraving. Benjamin Blooms taksonomi og teorier fra Ralph W. Tyler og Hilde Taba ligger til grunn for vår analyse av kompetansemålene etter 7. og 10. trinn i samfunnsfag. Gjennom presentasjon og drøfting av resultater kom vi fram til flere interessante funn, både tilfeller hvor danningsoppdraget ble ivaretatt og tilfeller hvor vi mener danningsoppdraget kunne blitt bedre ivaretatt i læreplanen. Vi så at danningsbegrepet ikke figurerte eksplisitt i hele læreplanen i samfunnsfag, og at ingen av ferdighetene i kompetansemålene etter 7. og 10. trinn var affektive ferdigheter. Vi så samtidig at danningsbegrepet kom til syne både eksplisitt og implisitt gjennom hele overordnet del. I kompetansemålene er det adferdskomponenten refleksjon som dominerer, mens drøfting er den nest mest brukte. Dette gjør at vi finner klart flest av de kognitive ferdighetene i kompetansemålene. Vi ser også at danning blir godt representert i kompetansemålene gjennom begrepene identitet, demokrati og kritisk tekning.