Formålet med masteroppgaven er å se på motstanden mot endring i Første Minerydderskvadronen som et steg i prosessen av å kunne lære hvordan å innføre endringer på mest mulig effektiv måte. Jeg har sett på innføringen av nye regler for snusbruk i Forsvaret disse ble innført i 2019, og jeg har forsket på hvordan dette har påvirket avdelingen. Forskning på slike mindre regelendringer, og da gjerne spesielt endringer innen vaner og holdninger i en organisasjon er det ikke forsket like mye på, som da gjorde tema desto mer spennende. Problemstillingen til oppgaven er: Har innføringen av de nye snus-tiltakene ført til endrede snusvanener blant de som jobber ved Første Minerydderskvadron? I hvilken grad har det vært/ er det motstand mot denne endringen og hvordan arter den seg? Hvilke tiltak kan forbedre innføringen av endring sett fra et ledelsesperspektiv? For å svare på disse forskningsspørsmålene best mulig ble det utsendt en digital spørreundersøkelse til alle i avdelingen. I en periode på et par uker var jeg til stadighet innom de forskjellige fartøyene for å forsøke å sanke flest mulig svar. Respondentene representerer et utvalg av menn, kvinner, ansatte og vernepliktige i et prosentforhold som samsvarer med Forsvaret ellers. Det første tydelige funnet er at Første Minerydderskvadronen tilsynelatende har en høyere prosentandel daglige snusere enn Forsvaret generelt. Innføringen av de nye reglene har tilsynelatende ikke hatt noen effekt på snusbruken i avdelingen og reglene blir generelt sett ikke fulgt. På tross av veldig liten effekt på snusvanene er det allikevel ikke utvist mye motstand mot endringen. Den mest tydelige og dominerende formen for motstand er apati og likegyldighet til endringen. Dette virker til å stamme fra en opplevd uenighet om behovet og gjennomføringen av endringen. For å bedre innføringen av endringer i fremtiden anbefaler jeg derfor, basert på denne undersøkelsen, at ledelsen har et større fokus på å informere, og skape en følelse av behov for endringen.