Norge står, i likhet med resten av verden, ovenfor klimaendringer som påvirker samfunnets sårbarhet. Arbeidet er allerede godt i gang med å redusere klimagassutslipp, men i de senere år har behovet for å tilpasse seg klimaendringene kommet på agendaen. Klimatilpasning er fortsatt et relativt ferskt område i Norge, selv om kommuner gradvis har blitt mer involvert i tilpasning av klimaendringer de seneste årene. Dog rapporteres det om en økende forskjell mellom hvor langt små og mellomstore kommuner er kommet i forhold til store kommuner, og forskning viser til flere utfordringer for kommuner med lavere innbyggertall. Med grunnlag i empiriske funn av klimatilpasning og et teoretisk rammeverk for resiliens utviklet av (Duchek, 2019), har problemstillingen: Hvordan kan kommunal klimatilpasning skape resiliens? Blitt besvart gjennom studien. Studien baserer seg på data fra 3 intervjuer med informanter fra norske små og mellomstore kommuner, i tillegg til dokumentanalyse. På grunnlag av empiriske funn drøftes det hvordan faktorer knyttet til ansvarsoppgaver på ulike myndighetsnivå, planlegging og gjennomføring av klimatilpasning, og barrierer til tilpasning kan bidra og påvirke resiliens. Studien konkluderer med at det kommunale klimatilpasningsarbeidet som foregår på et administrativt nivå bidrar til å styrke evnen til å forutse, håndtere og tilpasse seg fremtidige klimaendringer og forventede påkjenninger. Dermed viser studien til at klimatilpasning i de analyserte kommunene bidrar til å skape resiliens mot påkjenninger av klimaendringene. På samme tid er det flere faktorer som kan påvirke i negativ retning, og er særlig knyttet til barrierer og hindringer som små og mellomstore kommuner møter på. Drøftingen i studien tydeliggjør at kommunene benytter flere faktorer som gjør at barrierene reduseres eller overkommes, og anslås å være et viktig ledd for å lykkes med tilpasningsarbeidet, samt for å bygge resiliens.