Problemstillingen og forskerspørsmålene for masteroppgaven er: «Seksualitetsundervisning i samfunnsfag gjennom grunnskolens periode: skiftende tematikk og relevans?» 1. Hvordan har innhold og fokus på seksualitetsundervisning i samfunnsfaglige læreplaner endret seg fra mønsterplanen 1974 til kunnskapsløftet 2020? 2. Hvordan vektlegger et utvalg lærere seksualitetsundervisningen i samfunnsfag? 3. Hvordan opplever et utvalg elever på 10.trinn seksualitetsundervisningen i samfunnsfag?’ Masteroppgaven støtter seg til Goodlad, Klein og Tyes (1979) læreplanteori om ulike læreplannivåer, som et gjennomgående perspektiv i oppgaven. Den formelle, oppfattede og erfarte læreplanen gjenspeiles i masteroppgavens problemstilling og forskerspørsmål. Studien har tatt i bruk en mixed methods tilnærming med læreplananalyse, intervju av lærere og spørreundersøkelse til elever på 10.trinn. Andre teoretisk utgangspunkter som har vært sentralt i masteroppgaven er Røthing og Svendsen (2009) sitt kulturperspektiv på seksualitet. Videre har Goldschmidt-Gjerløws (2022) forskning på mulige faktorer som kan påvirker undervisningen om seksualitet, vært sentralt. I tillegg er Sex og samfunns (2022) kartlegging av seksualitetsundervisningen i skolen, relevant i sammenligning- og drøfting av funnene fra lærerintervjuene og elevundersøkelsen. Oppgaven identifiserer tre hovedfunn: 1) analysen av de formelle læreplanene viser minskende heteronormativ undervisning 2) lærerintervjuene avdekker ønsker og behov for økt kompetanse i undervisningen om seksualitet 3) Spørreundersøkelsen viser mangelfull undervisning om seksualitet i samfunnsfaget på ungdomsskolen. Læreplanen har gått fra å fremme det heteroseksuelle kjernefamilien som ideal til å vektlegge respekt, grensesetting og mangfold. Lærernes praksis er varierende, og lærerne vektlegger at økt kunnskap om seksualitet vil bidra til en bedre seksualitetsundervisning. Elevene kritiserer undervisningen om seksualitet og savner mer undervisning som fremmer det seksuelle mangfoldet og er fri for tabu.