I denne kvalitative studien har jeg undersøkt hvilken rolle politisk reklame kan ha i arbeid med kritisk literacy i ungdomsskolen. For å undersøke dette har jeg tatt utgangspunkt i tre ulike diskursordener; en juridisk diskursorden, en politisk-retorisk diskursorden og en elevdiskursorden. Studien baserer seg på et datamateriale bestående av sentrale plandokumenter tilknyttet læreplanverket, én konkret politisk reklame, samt elevtekster og observasjoner fra et undervisningsopplegg i en ungdomsskoleklasse. Analysen tar utgangspunkt i Norman Fairclough sin tredimensjonale modell for kritisk diskursanalyse med analyse av den sosiale begivenheten, sosial praksis og av sosiale strukturer. Masteroppgaven bygger på en rekke teoretiske perspektiver, blant annet teori om politisk reklame og Hilary Janks sitt arbeid med kritisk literacy. Funnene tilknyttet de tre forskningsspørsmålene tyder på at politisk reklame kan ha flere roller i arbeid med kritisk literacy i ungdomsskolen. Politisk reklame kan blant annet spille en rolle i skolens arbeid med å utvikle elevene til aktive deltakere i samfunnet. Kritisk literacy henger tett sammen med utvikling av demokratisk medborgerskap, noe som kan aktualisere arbeid med politisk reklame. Videre gir arbeid med politisk reklame elevene tilgang til den politiske diskursen som en kulturell kontekst. Dette kan knyttes til arbeid med kritisk literacy i norskfaget, da elevene lærer å reflektere kritisk over påvirkningskraften og troverdigheten til politiske tekster. Samtidig viser andre funn at elevene i liten grad er kritiske til forskjellige politiske tekster med mindre de blir bedt om å lese teksten med et kritisk blikk. Dette kan mulig forklares med at skolen preges av en hierarkisk struktur, der tekster som er en del av lærerens undervisningsopplegg i liten grad blir lest med motstand. Dette avslører kanskje et behov for mer omfattende arbeid med kritisk literacy i skolen. Funnene viser at arbeidet med politisk reklame har didaktisk relevans ved at det kan knyttes opp til å utvikle elevenes kritiske literacy, noe som igjen tyder på at politiske tekster generelt og politisk reklame spesielt er tekster som i større grad kanskje bør tas i bruk i norskundervisningen enn nå.