Bakgrunn: Individuell plan er en lovfestet rettighet for de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakerne får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Individuell plan skal både bedre samordningen av tjenester og sikre bedre brukermedvirkning. Det er imidlertid fortsatt få brukere/pasienter som får individuell plan. Formål og hensikt: Formålet med studien er å belyse praksis rundt individuell plan fra lederes ståsted. Dette kan gi økt kunnskap om hvorfor ordningen er så lite brukt, noe som igjen kan bidra til bedre løsninger i fremtiden. Problemstilling og forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har ledere i kommunal hjemmetjeneste med individuell plan? • Hvordan posisjonerer ledere i kommunal hjemmetjeneste seg selv og andre aktører når de forteller om praksis rundt individuell plan? • Hvordan kan ledernes posisjoneringer påvirke hvorvidt og hvordan individuell plan anvendes for brukere av kommunale hjemmetjenester? Metode: Studien har et kvalitativt og utforskende design. Det er gjennomført semi-strukturerte forskningsintervju. Informantene i studien er tre avdelingsledere i kommunal hjemmetjeneste, og de er alle tre sykepleiere. Det er gjort en narrativ posisjoneringsanalyse av intervjuene som beskrevet av Michael Bamberg (Bamberg, 2004). Resultater og konklusjon: Deltakerne posisjonerer gjennomgående seg selv og sine ansatte som aktive og autonome aktører, samtidig som brukerne får en passiv rolle, noe som er i konflikt med ideologien bak individuell plan. Lederrollen er tilpasset behovet for fleksibilitet og selvledelse i klinisk arbeid og dette kan påvirke bruken av individuell plan negativt. Materialet viser også manglende insentiver for implementering av ordningen, noe som også kan være med på å forklare den manglende bruken av individuell plan. Nøkkelord: Individuell plan, hjemmetjeneste, ledelse, myndiggjøring, samhandling.