Bakgrunn: Identitetsutvikling og utvikling av egen kjønnsidentitet, er sentralt i ungdomsårene. Forskning viser at transpersoner opplever mer negativ helse enn andre. Helsesykepleier i skolen møter alle barn og unge, og skal bidra til helsefremmende og forebyggende arbeid blant elevene. Ungdom som har spørsmål om egen kjønnsidentitet kan være i risiko for utvikling av fysiske, psykiske og sosiale plager. Problemstilling: Hvilke erfaringer har helsesykepleiere i møte med ungdom som har spørsmål om egen kjønnsidentitet? Teori: Inkludert teori i oppgaven er helsefremmende arbeid og salutogenese, kommunikasjonskompetanse, faglig skjønn og reflektert praksis. Metode: Studien er kvalitativ. Med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Datainnsamling ble gjort gjennom 6 semistrukturerte intervju, med et strategisk utvalg av helsesykepleiere fra hele landet. Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse basert på Braun og Clarkes analysemetode. Resultat: Resultat fra analysen viser at helsesykepleiere må arbeide for at ungdom skal få autonomi og medbestemmelse i egen helse og hverdag, for å sikre god helse. I møtet mellom ungdom og helsesykepleier, legges det vekt på en tillitsfull relasjon og trygg atmosfære hvor ungdom selv skal få velge hvor mye de vil dele. Samarbeid med andre faggrupper er sentralt, og dersom ungdommen ønsker det, bør foreldre inkluderes som samarbeidspartner. Erfaring i jobben som helsesykepleier, er sett på som en viktig del i møtet med ungdom som har spørsmål om egen kjønnsidentitet. Avslutning/konklusjon: Så langt som mulig bør helsesykepleier tilstrebe å bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk. Helsesykepleier må ære åpen for det ungdom kommer med, og vise at de tåler å høre hva de har på hjertet. Det er ikke alltid nødvendig å definere hva ungdom kaller seg selv, så lenge de har noen å prate med. Nøkkelord: Ungdom, kjønnsidentitet, kjønnsinkongruens, reflektert praksis, erfaring, kommunikasjon, relasjon og tillit.