Tema for denne masteroppgaven er arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Studien omhandler elever med utviklingshemming i videregående skoler, og den tilretteleggingen som gjøres for deres fremtidige arbeidsdeltakelse. Problemstillingen «Hvordan tilrettelegger videregående skole for fremtidig arbeidsdeltakelse for elever med utviklingshemming» ble besvart ved bruk av kvalitativ forskningsmetode. Det ble gjort intervjuer med fem ansatte ved forskjellige videregående skoler i ulike kommuner i Nord-Norge. Litteraturgrunnlaget består av tidligere forskning som omhandler tilrettelegging for fremtidig arbeidsdeltakelse for utviklingshemmede elever ved videregående skole, samt relevant teori om samarbeid og arbeid, i tillegg til offentlige føringer. Hovedformålet med studien er å se på videregående skoles tilrettelegging for at elever med utviklingshemming skal kunne delta i arbeidslivet etter endt skolegang. Studien viser at opplæringen hovedsakelig organiseres på tre forskjellige måter; integrert opplæring, segregert opplæring og en kombinasjon av disse. Opplæringen tilrettelegges på ulike måter med forskjellig innhold. Når det gjelder fremtidig arbeidsdeltakelse er det hovedsakelig tre forskjellige former for arbeid som vurderes som aktuelle for elever med utviklingshemming etter videregående skole; dagsenter, Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og ordinære arbeidsplasser. Det samarbeides på ulike måter med forskjellige samarbeidspartnere i forhold til fremtidig arbeidsdeltakelse for elever med utviklingshemming. Funnene mine viser at de videregående skolene i min studie gjør mye bra når det gjelder tilrettelegging for fremtidig arbeidsdeltakelse for elever med utviklingshemming. De organiserer opplæringen på ulike måter med forskjellig innhold ut fra disse elevenes kognitive funksjonsnivå. Skolene har fortrinnsvis en utvidet forståelse av arbeid, men forbereder også elever som etter deres mening kognitivt sett er i stand til det ut fra en tradisjonell forståelse for arbeid. Når det gjelder samarbeid inngår det som en vesentlig del av tilretteleggingen i forbindelse med fremtidig arbeidsdeltakelse.