Sammendrag Bakgrunn: Denne studien har tatt utgangspunkt i en økende samfunnsutvikling, der sosiale helseforskjeller rammer barn og unge. Barn og unge som lever i familier med vedvarende lav inntekt er i risikogruppe for utvikling av fysisk og psykisk helseplager. Helsesykepleier favner alle barn 0-20 år og er i en unik posisjon til å fremme og forebygge helse i barnebefolkningen. Denne studien vil utforske hvordan helsesykepleier arbeider med å fremme helse til skolebarn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Problemstilling: Hvilke muligheter og begrensninger har helsesykepleier til å fremme helse til skolebarn som lever i familier med vedvarende lav inntekt? Teori: Perspektiver rundt helsefremmende arbeid, tverrfaglig samarbeid og helsesykepleiers ansvar i skolehelsetjenesten utgjør teorier som er brukt for å svare på problemstillingen. Metode: Det er utført seks kvalitative intervjuer med helsesykepleiere i fire ulike kommuner i Norge om deres arbeide rundt barn som lever i vedvarende lav inntekt. Deltakernes beskrivelser blir sett i lys av et hermeneutisk perspektiv. Kvalitativ innholdsanalyse er brukt for å analysere det innsamlete datamaterialet. Resultat: Datamaterialet viser til at helsesykepleier i skolehelsetjenesten opplevde begrensinger med å komme i posisjon til å kunne støtte barn og foreldre som lever med vedvarende lav inntekt. Skam og tabu rundt økonomi ble ansett som hemmende faktorer. Resultatdelen viser at igjennom en tillitsfull relasjon og igjennom individuelle helsesamtaler kunne helsesykepleierne være en samtalepartner for barn og foreldrene i deres livssituasjon. Helsesykepleierne hadde også muligheter til å henvise videre til hjelp via NAV og frivillige tjenester. Lærerne er ansett som en viktig samarbeidspartner for å fremme helse og forebygge sykdom i skolen. Uklart ansvarsforhold i det tverrfaglige samarbeidet og uklare grenser i helsesykepleier ansvarsområde kan sette begrensinger i det helsefremmende arbeidet. Konklusjon: Studien konkludere med at helsesykepleier har muligheter til å fremme helse til barn og foreldre i vedvarende lav inntekt, men begrenses av et uklart ansvarsforhold. Videre må det etableres bedre samarbeidsrutiner lokalt og på tvers av sektorer. I det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet bør det legges til rette for gode samarbeidsavtaler. Nøkkelord: Helsesykepleier, lavinntektsfamilier, helsefremmende arbeid