Sammendrag Tema for min masteroppgave er: ”Å forstå brukermedvirkning i konfliktfylte barnevernssaker – perspektiver fra barnevern, brukerorganisasjoner og barneombud.” Mitt ønske er å studere hva ulike parter legger i begrep som brukermedvirkning, og at en sak er konfliktfylt. Jeg vil også belyse når brukermedvirkning oppfattes som viktig og realistisk av partene, og hvordan de mener brukermedvirkning kan sikres. Mitt datamateriale er 6 kvalitative intervju med 2 representanter fra brukerorganisasjoner, 3 ansatte i barneverntjenesten og 1 representant fra barneombudet. En viktig målsetting med det kvalitative intervjuet er å gå i dybden på det temaet man ønsker å studere. En tradisjon innen den kvalitative forskningen er hermeneutikken og fenomenologien. ”Fenomenologi og hermeneutikk er vevd sammen på en måte som gjør at det ikke er mulig å skille dem”( Hårtvedt og Jensen 2004:60). Jeg bruker disse begrepene både sammen og hver for seg, og utdyper dem ikke enkeltvis. Siden 1700 tallet har fenomenologi vært et begrep innen filosofien. Den moderne fenomenologien ble aktualisert i begynnelsen av 1900 tallet av den tyske filosofen Edmund Husserl (1859-1938). Fenomenologien er utviklet med bakgrunn i misnøye med den positivistiske filosofiens mekaniske perspektiv, som både Husserl og Gadamer har påpekt. Fenomenologien tar sitt utgangspunkt i den verden som personen daglig lever i, erfarer, snakker om og tar for gitt. Den vitenskapsteoretiske kunnskap om hermeneutikk og fenomenologi har vært viktig for utvikling innen helse og sosialfagene for hvordan enkeltindividet opplever sitt liv, og hvilket syn de har på ulike tilbud fra hjelpeapparatet. En av konsekvensene for at det stadig åpnes for mer brukermedvirkning innen disse fagfeltene, er etter min vurdering at kunnskap om fenomenologi og hermeneutikk er implementert innen fagområdene. Opprinnelig ble hermeneutikken knyttet til tolkning av bibeltekster. Innen helse og sosialfagene er tolkning av tekst viktig. Viktig fordi man forholder seg til mye tekst. Det kan være pasienthenvisninger, epikriser, rapporter, lovtekster og ulike rundskriv.. Det eksisterer også mange ulike begrep innen fagområdene. Begrep som benyttes både av de som er brukere av tjenesten og ansatte i tjenesten. I forbindelse med min studie kommer det frem at det er uklarheter rundt de ulike begrepene hos de forskjellige informantene. Jeg har med bakgrunn i fenomenologi og hermeneutikk reflektert over denne uklarheten i forbindelse med begrepene som er viktig for mitt tema. Refleksjonen er gjort med bakgrunn i intervju, case, aktuell litteratur og hermeneutikk og fenomenologi