Denne oppgaven undersøker det polare portrettet som et rom for å diskutere og reforhandle idéer om kjønn, maskulinitet og nasjonal identitet. Oppgaven diskuterer det polare portrettet som bærer av sentrale verdier i forbindelse med norsk selvforståelse, gjennom portretter av Marie Høeg, Monica Kristensen og Sayed Sattar Hasan iscenesatt som polare helter. Teksten analyserer portrettene i lys av problemstillingen; hvordan kan man bruke det polare portrettet for å reforhandle idéen om norsk identitet, på tvers av tid, kjønn og nasjonalitet/etnisitet? Fotograf og kvinnesaksaktivist Høeg reforhandler kjønn og kjønnsroller i et privat fotostudio rundt år 1900, mens Kristensens rolle som kvinnelig polfarer står i kontrast til den maskuline tradisjonen. Til slutt bruker kunstner Sayed Sattar Hasan sitt alter ego Hasansen for å «kle på seg» polfareren som symbol og dermed stille spørsmål rundt nasjonal identitet.