Under covid-19 pandemien har det vært et ekstremt behov for å sørge for at riktig informasjon når ut til befolkningen for å redusere spredning av viruset. I usikre tider søker og konsumerer mennesker informasjon i langt større grad enn hva som er vanlig i en normaltilstand. World Health Organization har påpekt at vi ikke bare er under en pandemi, men også en «infodemi», hvorav det innebærer en overflod av informasjon både online og offline, som inkluderer beviste forsøk på å spre feilinformasjon og undergrave offentlige helsetiltak. Denne studien omhandler falske nyheter og risikokommunikasjon i lys av covid-19. Det er et fremhevet fokus på hva slags falske nyheter om covid-19 som er fremtredende i Norge, hvem som er mest utsatt for falske nyheter og hvorfor, i tillegg til helsemyndighetenes innsats hva det gjelder risikokommunikasjon under pandemien. Denne studien skal svare på problemstillingen: Hvilke former for falske nyheter spres i Norge, hvem er mest utsatt og hvordan har norske helsemyndigheter kommunisert risiko i lys av covid-19 pandemien? Studien benytter kvalitativ innholdsanalyse av falske nyheter i Norge, sekundærdata fra rapporter og dokumentanalyse av norsk helsemyndighets risikokommunikasjon. Denne studien konkluderer med at falske nyheter som har blitt spredt i Norge under covid-19 har vært i form av fabrikkerte nyheter, feilinformasjon, desinformasjon og manipulering av multimedia. Alder og utdanning påvirker i stor grad evnen til å avdekke falske nyheter. Folkehelseinstituttet som norsk helsemyndighet utøver effektiv risikokommunikasjon, men har forbedringspotensial på enkelte punkter.