Læreplanverket i skolen skiftes ut eller fornyes med jevne mellomrom. Målet med dette er en forbedring. Det kan være utfordrende å få tak på hva som er de store forbedringene eller endringene. I denne masteroppgaven har jeg undersøkt problemstillingen «Hvordan har diskursen om arbeidsmåter i matematikk endret seg fra LK06 til LK20?». Målet har vært å få innblikk i hvordan arbeidsmåtene har endret seg i læreplanene for mellomtrinnet, og på den måten få innblikk i diskursene. For å undersøke endringene har jeg i hovedsak sett på kompetansemål i matematikkfaget, ved hjelp av diskursanalyse. Dette gjorde jeg gjennom en fire-stegs-analyse, bestående av ett spørsmål til hvert steg. 1. Hvilke arbeidsmåter er det lagt opp til i LK06 og LK20? 2. Hvilke kategorier inngår i arbeidsmåtene i læreplanene? 3. Hvilke diskurser fører kategoriene til? 4. Hva er konsekvensene av diskursene i LK06 og LK20? Konklusjonen på problemstillingen kan kort oppsummeres i at diskursen har i LK06 gått fra at elevene skal arbeide med ritualer og algoritmer, altså nærme seg det som omtales som «skolematematikk», til i LK20 komme nærmere det som omtales som «undersøkende undervisning» eller «undersøkelseslandskap», fordi elevene forventes å eksperimentere mer enn tidligere. Med utgangpunkt i relevant teori har jeg også identifisert «mangler» ved begge læreplanen, der man bl.a. kan spørre seg om læreplanen burde utvikles videre for å få en bedre balanse mellom arbeidsmåtene «ritualer» og «eksperimentering» i skolen.