Kreativitet er et vidt og mye diskutert tema forskning og politikk. I diskusjonen blir kreativitet i utdanning ofte omtalt som noe positivt. Det som er mindre omtalt er hva kreativitet er, og hvordan man underviser for å utvikle kreativitet. I dag er den norske skolen i endring, der de nye læreplanene nylig er blitt innført i skolen. Bakgrunnen for denne studien er at læreplaner har stor innflytelse på lærerens praksis, og jeg ønsket å finne ut hvordan de nye læreplanene omtaler kreativitet. Studiens forskningsspørsmål var: Hvordan blir kreativitet definert, begrunnet og vektlagt i fagfornyelsen i forhold til perspektiver som kommer fram i utdanningsforskning? Gjennom en litteraturgjennomgang og kvalitativ tekstanalyse ble fagfornyelsens beskrivelse av kreativitet i utdanning satt opp mot forskningslitteratur omkring samme tema. Studien fant flere ulike definisjoner og aspekter, men det forekom ingen tydelig definisjon på kreativitet i hverken forskningslitteraturen eller fagfornyelsen. Begrunnelsen for å inkludere kreativitet i utdanningen tok for seg de samfunnsmessige godene, der kreativitet ble omtalt som en etterspurt ferdighet i arbeidsmarkedet og i den konkurransepregete økonomien. I tillegg ble kreativitet også begrunnet som en personlig styrke som bidrar til elevens trivsel og læring. Andre aspekter som ble funnet er at læringsmiljø, skolemiljø og undervisning var viktige for å utvikle kreativitet hos elevene. Den viktigste brikken for å utvikle kreativitet var imidlertid læreren, og siden det ikke blir gitt noen klar definisjon på kreativitet og heller ingen forklaring på hva man skal se etter, vil kreativitet kunne prioriteres forskjellig ut ifra lærerens syn på kreativitet.