Ved flere hendelser der strømmen forsvinner og blir lenge borte, har hjemmeboende eldre med omsorgsbehov vist seg å bli en særlig stor utfordring for kommunene og den kommunale hjemmetjenesten. Denne utfordringen kan bli større i årene som kommer i takt med at samfunnet vil bestå av en stadig større andel eldre, at flere av disse blir hjemmeboende, og at omsorgen for denne gruppen blir mer avhengig av velferdsteknologi og annet utstyr som krever at strømforsyningen fungerer. Oppgavens problemstilling har vært å undersøke: hvilke faktorer påvirker hjemmetjenestens evne til å ivareta sikkerheten til hjemmeboende eldre ved et langvarig strømbrudd? Undersøkelsen kom frem til følgende: I kommuner som har opplevd flere langvarige strømbrudd, er enklere tiltak iverksatt, men i varierende grad. Det skjer i liten grad overføring av kunnskap om hva som skal gjøres hvis strømmen går innad i hjemmetjenesten. Mye er basert på enkeltpersoner og deres lokalkunnskap. Digitale løsninger blir viktigere i hjemmetjenesten og i Røde Kors. Disse er avhengige av mobilnett, som forsvinner etter noen timer uten strøm. Dette er det i liten grad planlagt for. Improvisasjon kan være like godt som planlegging, forutsatt at lokalkunnskap er til stede. Det er likevel en fordel med prosedyrer å støtte seg på, særlig i byer og ved bruk av deltidsansatte.