Målsetningen med denne studien er å bidra til økt kunnskap om arbeid med sosial kompetanse hos minoritetsspråklige elever. Jeg har, gjennom en tekstanalyse, undersøkt hva begrepet sosial kompetanse innebærer i utvalgte deler av gjeldende læreplanverk, LK06, og opplæringsloven, samt Utdanningsdirektoratet sin veileder for skolen om utvikling av sosial kompetanse. Videre har jeg, gjennom kvalitative intervjuer, undersøkt et utvalg læreres erfaringer og refleksjoner over arbeid med sosial kompetanse hos minoritetsspråklige elever. Resultatene fra tekstanalysen viser at alle de utvalgte dokumentene uttrykker argumenter for skoles ansvar for elevers sosiale læring og utvikling. Lærernes erfaringer har gitt meg et innblikk i ulike måter å jobbe med sosial kompetanse hos minoritetsspråklige elever. Samtidig må lærernes erfaringer forstås i den konteksten de er erfart, og det vil være begrenset hvor representativ disse erfaringene er for en helhetlig forståelse av arbeid med sosial kompetanse hos minoritetsspråklige elever som fenomen. Studiens resultater vitner om et sammensatt bilde av opplæring og arbeid med sosial kompetanse. Med bakgrunn i de beskrevne variablene i dette arbeidet, er det vanskelig å lage noe systematikk i om lærernes arbeid samsvarer med dokumentenes intensjoner eller ikke. Likevel vil det å presentere og redegjøre for denne kompleksiteten i seg selv gi innsikt i temaet. Jeg håper at denne avhandlingen kan være et bidrag til økt kunnskap og inspirasjon tilknyttet arbeid med sosial kompetanse, som både skoler, lærere og andre som er involvert i barns sosialiseringsprosess kan dra nytte av.